Kreft er blitt en folkesykdom som berører svært mange mennesker i Norge. Hvert år får mer enn 24.000 nordmenn kreft og tallet øker. Dette må vi politikere ta på alvor. Først og fremst skal vi legge bedre til rette for forebygging av sykdom. Dette er i tråd med intensjonene i Samhandlingsreformen. Verdens helseorganisasjon (WHO) mener at mer enn 30 prosent av alle krefttilfeller kan forhindres ved hjelp av røykekutt, sunt kosthold, trening, begrenset alkoholforbruk og beskyttelse mot infeksjoner.

Samtidig vet vi at det ikke er mulig å forhindre alle tilfeller av kreft. God kreftbehandling er derfor viktig for Regjeringen. I 2006 kom ”Nasjonal strategi for kreftområdet” som viser hvordan vi vil møte de fremtidige utfordringene på kreftområdet på en offensiv måte. Helsetjenestene skal være tilpasset befolkningens behov, og avansert kreftbehandling skal gis til alle uavhengig av personlig økonomi, kjønn, etnisitet eller bosted.

For regjeringen er forskning på helse prioritert, noe som understrekes i forskningsmeldingen ”Klima for forskning”. Norge høster internasjonal anerkjennelse for sin kreftforskning. Dette skyldes dels nasjonale fortrinn, men også framsynte enkeltmennesker og miljøer som har våget å satse. Institutt for kreftforskning ved Radiumhospitalet er Norges største senter for kreftforskning og har et godt internasjonalt renommé. I 2009 sto et nytt forskningsbygg ferdig. Ved Universitetet i Oslo foregår det spennende forskning på blant annet protonterapi, en type behandling som gir mindre bivirkninger enn vanlig strålebehandling.

Kreftregistret ble opprettet på 1950-tallet og har i dag en viktig rolle med å samle inn og registrere opplysninger om kreft. Slik kan man studere endringer i forekomst av krefttypene og overlevelse av behandling. Registeret er unikt i internasjonal sammenheng fordi datainnsamlingen er nær komplett og fordi befolkningen er kjent både når det gjelder antall og aldersspredning. Registeret bidrar til en bedre kreftomsorg fordi forskningen avdekker hvilke metoder som fungerer og hvilke som ikke fungerer. En forsker sa engang at Kreftregisteret er et komparativt fortrinn for norsk kreftforskning på samme måte som fossekraften er det for miljøvennlig energiforsyning.

Kreft i tykktarm er den hyppigst forekommende krefttypen for menn og kvinner samlet. I alt 3.500 nordmenn får sykdommen hvert år og de fleste er over 50 år. Forskning viser at denne kreftsykdommen kan oppdages før den gir symptomer. Regjeringen har derfor i år bevilget 25 millioner til et prosjekt for undersøkelse av personer før symptomer oppstår slik at kreft eller forstadier kan oppdages tidlig og behandles.

Are Helseth, stortingsrepresentant, helse- og omsorgskomiteen