Sosial dumping har lenge vært forbundet med anleggsarbeidere fra Øst-Europa. Med både medienes og myndighetenes kritiske søkelys rettet mot seg har byggebransjen vært gjennom en real ryddesjau. De useriøse elementene er blitt færre. 
 
 Nå er det renholdsbransjen som står for tur. Renholdsbransjen er fortsatt en skitten bransje når det kommer til de ansattes vilkår. Og det til tross for at 45 000 mennesker i Norge lever av renholdsfaget. De gjør en uunnværlig jobb overalt hvor det oppholder seg mennesker. Men hvordan er arbeidsdagen og arbeidsforholdene for dem som hver dag sørger for at det på norske arbeidsplasser er ryddig og rent? Alt for ofte svært dårlige. Renholderne skal føle stolthet over jobben de gjør. Derfor må vi luke vekk de useriøse elementene som skaper dårlig rykte for en hel bransje.
 
 Fafo kom torsdag med rapporten «til renholdets pris» som igjen avdekker og påpeker at mange renholdsbedrifter dras mot den useriøse delen av bransjen for å vinne anbud. Gjennom ulike måter å organisere seg bort fra arbeidsgiveransvar, anbudsprosesser som fokuserer ensidig på pris, og liten kontroll fra oppdragsgiver, ser vi en konkurransevridning til fordel for de aktørene som ikke tar hensyn til anstendighet.
 
 Regjeringen har med de virkemidler vi rår over startet jobben med å rydde opp i renholdsbransjen. Allerede 1. september trer allmenngjøring av tariffavtalen innen renhold i kraft, og vi har innført ID-kort, regionale verneombud er straks på plass, forslag til godkjenningsordning for renholdsbransjen er ute på høring og vil kunne være klar ved årsskiftet. 
 
 Men til tross for alt dette er det viktig å være klar over følgende: vi kommer ikke problemet til livs dersom vi ikke har lokalpolitikere som vil det til livs. Ikke alle vil det. Høyresida har stemt imot mange av tiltakene vi har gjennomført for å bekjempe utnytting av arbeidskraft sentralt. Hvordan ser det ut lokalt? 
 
 Det siste året har vi sett eksempler på at det offentlige ofte er verst, at kommuner bidrar til å undergrave arbeidsforholdene i bransjen fordi de er for ensidig opptatt av pris. Vi kan ikke ha en offentlig sektor og kommuner som bidrar til å skvise de seriøse bedriftene ut av markedet. Vi må kreve at kommunepolitikerne våre sikrer kvaliteten i anbudsprosessene.
 
 Sosial dumping handler ikke bare om lønn. Det handler om menneskeskjebner, familier, helseproblemer, utnyttelse, ekskludering og sosial desperasjon. Sosial dumping bidrar til å undergrave den norske arbeidslivsmodellen, og gjennom den hele samfunnet. Derfor er kampen mot sosial dumping noe av det viktigste vi gjør. Ikke bare fordi at alle skal ha rett til trygge og gode lønns- og arbeidsforhold. Men også fordi at de som driver seriøst og ordentlig, skal få de nødvendige rammebetingelsene for å kunne fortsette slik. Får vi et tosporet arbeidsliv undergraver vi hele den norske modellen. Det krever selvsagt at vi fra regjering og storting gjør det vi kan for å bekjempe fenomenet, men det alene kan ikke rydde opp. Det krever, foruten at bransjene selv tar ansvaret, også at lokalpolitikerne gjør jobben sin, og at forbrukerne er bevisst på hvem som utfører det de kjøper av tjenester. Det skal ikke være slik at norske kommuner kan bruke renholdsbudsjettet som salderingspost. La kommunevalget bli et valg der folk velger det anstendige arbeidslivet. Stem bort verstingene i kommunestyrene. La oss renvaske renholdsbransjen en gang for alle. 
 
 Anette Trettebergstuen
 Stortingsrepresentant, arbeid- og sosialkomiteen