Oxford University anslår at i 2050 kan 150 millioner mennesker være på flukt som følge av klimaendringer. For å kunne møte denne utfordringen må vi diskutere hva en klimaflyktning er, og hvordan disse menneskene kan få den beskyttelsen de bør ha krav på.

Regjeringen har i stortingsmeldingen om norsk humanitær politikk listet opp en rekke tiltak for å forebygge katastrofer. Fattige samfunn er særlig utsatt, fordi de er av avhengige av klimasensitive næringsveier. Flertallet av verdens fattige er kvinner og de vil derfor være spesielt sårbare. Derfor bør vi legge spesiell vekt på sør-sør-samarbeid og regionale partnerskap, blant annet styrking av samarbeidet med regionale organisasjoner. Slik kan lokale myndigheter utveksle erfaringer og fokusere på forebygging for å gjøre lokalsamfunnene mer robuste.

Vi skal jobbe hardt for å begrense klimautslippende. Men å tro at vi kan snu klimautviklingen helt, er en utopi. Det humanitære hensynet og FNs tusenårsmål staker ut hovedkursen for hvordan vi skal møte de globale utfordringene. Vi må fortsette å støtte Flyktningshjelpens utredningsarbeid på området samtidig som vi tar initiativ overfor FN for å drøfte en folkerettslig definisjon av begrepet klimaflyktning. Slik kan vi være i forkant av utviklingen når disse menneskene behøver hjelp.

Marit Nybakk, 2. nestleder i utenrikskomiteen