I et spissformulert innlegg i VG 8. august går Barli hardt ut mot både udugelige politikere og rettighetsbevisste elever.

Norsk skole er ikke entydig. Noen skoler er svært gode, mens andre ikke makter å få elevene gjennom med gode resultater, til tross for at utgangspunktet er det samme. Noen lærere er glimrende, mens andre virker demotiverende på elevene. Mange på grasrota vil ha mindre byråkrati. Samtidig møter jeg flere som ønsker mer styring fordi tilfeldighetene i dag avgjør for mye. Det er ingen privatsak hva som skjer i klasserommet, og utfordringen er å finne en balansegang mellom rapportering og ansvar. Regjeringen har nylig lagt fram en plan for hvordan lærerne skal få mer tid til å undervise.

Barli er imot at elevene skal ha egne datamaskiner. Heldigvis er det bred enighet i skolen om at elevene skal lære digital kompetanse. Å kunne ta i bruk ny teknologi er avgjørende for å opprettholde verdiskapingen og sikre nødvendig omstilling. Surfing på underholdningssider på nettet hører selvsagt ikke hjemme i klasserommet og må begrenses.

Vi hjertens enige i at fraværet må ned. Derfor strammer regjeringen nå inn på fraværsreglene og gjennomfører en rekke andre tiltak for å sikre at flere elever fullfører og består videregående opplæring.

Til slutt: jeg går ikke inn for å sparke udugelige lærere. I likhet med Barli ønsker Arbeiderpartiet en god skole. Utviklingen i skolen må være godt forankret og begrunnet i forskning og dokumentasjon om hva som virker. Elever må forstå at de har både rettigheter og plikter, på samme måte som lærere og skoleledere må venne seg til at politikere og foreldre vil ha innsyn i skolen. Dette er fordi vi vil være trygge på at elevene lærer seg det de trenger for å lykkes i fremtidens arbeids- og samfunnsliv.

Innlegget stod på trykk i VG 12. august 2010