Med samlivsbrudd følger ofte krangel om bosted og samvær – krangler som gjerne foregår på foreldrenes snarere enn barnas premisser. Går det som verst, havner saken i rettsvesenet – et sted hvor barnefordeling har lite å gjøre. Samfunnet bør og kan gjøre mer for å hindre slike forløp.

Graden av konflikt i tiden etter bruddet, snarere enn selve bruddet, er avgjørende for hvordan barna takler sin nye situasjon. Vedvarende konflikter mellom foreldrene tar oppmerksomheten bort fra barnas behov og reduserer deres livskvalitet og utviklingsstøtte. Men det er en årsak til at mor og far ikke lenger bor sammen. Konfliktnivået er gjerne høyt. Familien er i krise og forelderrollen kan måtte vike for kortsiktige interessekonflikter hvor barna blir et middel snarere enn et mål. I slike tilfeller er det behov for å utfordre foreldre på barnas vegne.

Alle foreldre er pålagt å gå til familievernkontoret for megling. En lovfestet meglingsrunde om barnefordeling og samvær er en viktig og riktig ordning, i utgangspunktet. Men ordningen bør videreutvikles og være mer i pakt med samfunnsutviklingen. Det vil forebygge konflikter og hindre rettssaker som kan skape enda dypere sår.

Derfor bør barnefordelingsakene som allerede på første meglertime utpeker seg om saker med fare for konflikt overføres til et barnekonfliktråd. Flere samlivseksperter har argumentert for dette synet, blant annet psykolog Frode Thuen. Men per i dag finnes intet ledd mellom et halvgodt meklersystem ved familievernkontorer og et nedlasset rettsapparat som gjerne bidrar til å spisse konflikten ytterligere.

Konfliktsrådmodellen har flere fordeler. Ved å sette sammen flere fagfolk med ulik bakgrunn til å jobbe sammen, kan de seg imellom drøfte løsninger. Det kan være lettere for en slik gruppe i fellesskap å vurdere moren og farens synspunkter og hva som er best for barnet. Allerede i dag brukes konfliktråd for besøksordninger knyttet til barn ved skilsmisse eller samlivsbrudd, praktiske spørsmål vedrørende barn, slik som økonomiske utlegg, problemer knyttet til å hente og bringe barn.

I konfliktrådet tar det i gjennomsnitt bare noen uker fra en sak meldes inn for megling til den er avsluttet. I mer enn 90 % av sakene kommer partene til enighet om en avtale. Konfliktrådsordningen er basert på at konflikt ikke er unormalt, at konflikten skal kunne løses og at konflikt kan være en kime til vekst og positiv utvikling. Dette er vesensforskjellig fra meklingen som i dag foregår ved familevernkontorer, hvor det i høy grad handler om brobygging, snarere enn å utfordre enkeltpartene og deres holdninger.

Ved familevernkontorer møter dessuten foreldrene vanligvis én mekler av gangen, noe som kan være en sårbar saksbehandlermåte. Særlig hvis det tegner til å bli en alvorlig konflikt med fare for at en av partene vil gå helt til retten, er denne formen lite egnet. For foreldre som trenger flere timer kan de oppleve å gå til flere forskjellige personer for å fortelle samme historie om og om igjen.

Dessuten er det litt tilfeldig hvilken fagbakgrunn saksbehandler ved familievernkontoret har. De kan være jurister, sosionomer, pedagoger og annet – velmenende og velkvalifiserte innen sitt felt, men kanskje uten den breddekunnskap og kompetanse som krisens mange aspekter fordrer.

Et barnekonfliktråd, med et panel av fagpersoner, kan belyse flere sider av saken for å hjelpe foreldrene videre til virkelig å sette det de begge har som kjærest i sentrum. Også et slikt råd bør først og fremst være rådgivende, som dagens enkeltmeklere. Men samlet vil de likevel representere en tyngde og dybde som er kritisk viktig for barn i en krisepreget tid.