Det er en rekke saker som skiller, slik som konkurranseutsetting i velferden, svekking av arbeidstakernes rettigheter og spørsmålet om hvorvidt formuesskatten bør fjernes eller justeres på. Jeg vil også legge til frislipp for private, kommersielle aktører i skolen, slik Kristin Clemet la opp til stor stil på slutten av Bondevik II-perioden. Høyres ønske om å fjerne foreldrepermisjonen forbeholdt far, er også et eksempel på en sak der uenigheten er svært stor. 

Høyre bidrar også til å tone ned betydningen av disse forskjellene, og de jobber åpenbart ut fra en strategi om å framstå som et parti som er opptatt av velferd. De unngår imidlertid å snakke om hvordan de har tenkt å finansiere velferden og hvor kuttene må komme, siden skatteinntektene med Høyres politikk vil være vesentlig lavere enn hva vi har i dag.

Formuesskatten kan tjene som eksempel. En fjerning av denne vil ikke bare gjøre det mulig for landets aller rikeste å bli nullskatteytere igjen, det vil også svekke fellesskapets inntekter tilsvarende driften av 16 000 sykehjemsplasser. Så lenge Høyre er helt kategorisk på at handlingsregelen skal følges, må inntektstapet kompenseres med utgiftskutt/manglende nysatsing. Vi vet hva Høyres skattekuttpolitikk i Bondevik II-regjeringen førte til for kommuneøkonomi, manglende samferdselssatsing og frustrasjon hos samarbeidspartner KrF.

Velgerne har krav på å få vite hva de i så måte kan vente seg med et styrket Høyre i en eventuell ny regjering etter 2013. Høyre vil ikke avsløre dette selv, men sannheten vil i høyeste grad berøre folks hverdag. Kommer den fram, vil forskjellen mellom Høyre og Arbeiderpartiet framstå som alt annet enn kjedelig.

Helga Pedersen, Arbeiderpartiets parlamentariske leder