Det er vedtatt flere nye reformer og langtidsplaner de siste årene som nå gjennomføres. Norges økonomiske vekst og velferdssamfunn kan vi takke en bevisst politisk prioritering, bevisste politiske valg, der vi har lagt til rette for en høy arbeidsdeltakelse og å holde folk i arbeid. Det har vi gjort gjennom å bygge ut barnehageplasser til alle som har behov og fastsatt en makspris som alle kan betale. Vi har bygd ut foreldrepermisjon slik at både kvinner og menn deltar i arbeidslivet. Det er skapt over 250.000 nye arbeidsplasser de siste årene. Vi har gjennomført en pensjonsreform som legger til rette for at flere jobber lenger. Og viktigst av alt – vi har holdt orden i egen økonomi og ikke brukt over evne i gode tider. I tillegg har vi prioritert å sikre sikkerhetsnettet for folk som faller utenfor arbeid eller skole.

Norge har et velferdssamfunn som mange land misunner oss, men som mange av oss tar for gitt. Det bør vi ikke gjøre, for det er ikke likegyldig hvilke partier som sitter i regjering og styrer landet ift å prioritere velferdssamfunnet. AP vil ha en samfunnsutvikling med gode felleskapsløsninger i offentlig regi, istedenfor lavere skatt og mer egenbetaling, slik Høyre og Frp vil. Dette understrekes i neste års budsjettforslag. Her foreslår blant annet Frp skatte- og avgiftslettelser på 21,3 mrd. kroner. Budsjettalternativet innebærer en økning i bruken av oljepenger med 6,3 mrd. kroner sammenliknet med Regjeringens forslag. Flere av FRPs inndekningsforslag er urealistiske og bryter med god budsjetteringsskikk. Det er lagt til grunn en betydelig reduksjon i utgiftene til uførestønader, sykepenger og dagpenger, uten at det framgår hvilke innstramminger som skal gjennomføres, og det budsjetteres med økte inntekter fra salg av statlige eiendommer med hele 4 mrd. kroner uten at det oppgis hvilke eiendommer som skal selges.

Krisen i enkelte land i Europa handler blant annet om land som har lånt og brukt for mye penger og nå ikke klarer å betjene sin gjeld. Det handler om manglende ansvarlig økonomisk styring og manglende vilje til nødvendige reformer i tide. De landene som nå sliter, som Italia og Hellas, har ikke klart å styre slik at de kom ut av finanskrisen på beina. Dette går ut over helt vanlige folk, slik vi ser i reportasjer i nyhetene, om folk som mister jobben og blir kastet ut av husene sine uten sikkerhetsnett. Om ungdom som har mistet håp og framtidstro med stor sosial uro som konsekvens.

Eurokrisen setter finansmarkedene og økonomien under press, men enda mer alvorlig er at krisen også setter de demokratiske institusjonene under press. Tilliten i befolkningen til at politikerne kan rydde opp er borte. I Hellas og Italia har man nå satt inn teknokrater som nye statsministre. Ingen av dem har stilt til valg eller hatt posisjoner i politiske partier. Dette er det mest alvorlige i krisen. Lærdommen fra situasjonen i Europa er å føre en ansvarlig økonomisk politikk og holde orden i økonomien. FRP sitt alternative budsjettforslag viser at de ingenting har lært. Det samme gjelder Høyre som fortsatt prioriterer skattekutt på 12.6 mrd tiltross for at den internasjonale gjeldskrisen viser at dette er en forfeilet politikk som de fleste land nå forlater. Jeg er opptatt av at befolkningen fortsatt skal ha tillit til at politikerne kan styre gjennom en ansvarlig økonomisk politikk. Det er det motsatte Høyre og Frp legger opp til i sine alternative budsjett. De har ikke evnet å ta inn over seg effekten av sin politikk i dagens situasjon, og modernisere og oppdatere sin politikk. Det kan føre til at økonomi og demokratiske institusjoner settes under press også i Norge i framtida.

Av stortingsrepresentant i finanskomiteen, Irene Johansen