Jeg leste nylig en nordisk undersøkelse som har kartlagt hva folk mener om straffenivået. Hovedspørsmålet var om det er samsvar mellom den straffen folk synes er passende og det faktiske straffenivået. Resultatene fra Norge i denne undersøkelsen er meget interessante. Det kom fram at hele 68 % mener straffene de kriminelle dømmes til er for milde, og 63 % går inn for lengre fengselsstraffer. Dette gjenspeilet altså de generelle holdningene til straff.
For å se om det straffenivået kriminelle faktisk ble dømt til samsvarte med folks oppfatning av hva straffenivået burde være, gikk man i dybden på konkrete saker. Disse sakene omhandlet voldtekt, kioskran, gatevold, partnervold, heroinsmugling og bankunderslag. Alle disse sakene var av dommerne i tingretten vurdert til ubetinget fengsel.

Når deltakerne i undersøkelsen ble spurt om hva de mente var passende straff for de ulike kriminelle handlingene, så ville de spurte gi litt lavere straff for partnervold, og betydelig lavere straff for herionsmugling og bankunderslag. I tillegg undervurderte alle de spurte det faktiske straffenivået. De trodde domstolene ville gitt lavere og til dels mye lavere straffer enn det de gjorde. Dette var spesielt framtredende i voldssaker.
Den generelle oppfatning blant folk flest er altså at straffenivået er for lavt, og at de ønsker lengre fengselsstraffer. Mens straffene som folk selv vil gi indikerer mindre bruk av fengsel enn det faktiske straffenivået. Dette er på mange måter et stort paradoks. For oss som er folkevalgt og del av den lovgivende forsamling så er dette viktig å være klar over.

I fjor vedtok Stortinget en betydelig skjerping av straffene for grov vold som drap og voldtekt. Ble disse straffeskjerpelsene vedtatt med grunnlag i synsing og uten vitenskaplig belegg? Jeg mener ikke det. Blant annet har vi fått mye mer kunnskap om langtidsvirkningene av seksualforbrytelser. Det viser seg at disse langtidsvirkningene er meget alvorlige og at mange som utsettes for slike forbrytelser vil slite resten av livet. Et annet moment i akkurat denne straffeskjerpelsen var argumentet om at grov vold ikke skulle straffes mildere enn for eksempel økonomisk kriminalitet. Derfor mener jeg det var riktig å heve straffenivået i disse sakene. Den allmenne rettsfølelsen er et viktig prinsipp, men det er altså ikke alltid den slår inn når det kommer til enkeltsakene.

 Av Tove-Lise Torve, stortingsrepresentant, medlem justiskomiteen