Norge er et langstrakt land med store havområder, hvor alt er omsluttet av et tilsvarende stort luftrom. Derfor er kampfly spesielt egnet til å ivareta vår sikkerhet. De er avgjørende for at Forsvaret skal kunne ivareta vår suverenitet og sikkerhet – nå og i framtida. I 2020 har F-16-flyene vært i lufta i 40 år. I 2023 må de settes på bakken. Derfor har Stortinget vedtatt at vi skal anskaffe nye F-35-kampfly.

For Norge og det norske Forsvaret har deltakelse i internasjonal krisehåndtering blitt en integrert del av virksomheten. F-16 representerte et teknologisk sprang da det kom i 1980, og har med sine utviklingsmuligheter vært relevant helt fram til i dag. Vår innsats i Libya viser dette. Nå trenger vi en arvtaker som både gir oss et teknologisksprang og muligheter for videreutvikling.

Forsvarspolitikk handler i stor grad om evnen til å jobbe langsiktig. Når F-16-flyene ved begynnelsen av det neste tiåret er ute av operativ drift, må et nytt kampfly være klar til å overta. Slike kapasiteter skaffes ikke over natta. Det tar tiår med planlegging, utvikling, produksjon, testing og innfasing før det er på plass. Og det krever mot til fortløpende å ta de vanskelige, men riktige beslutningene.

I 2009 besluttet Stortinget at F-35 skulle bli Norges framtidige kampfly. F-35 var det eneste flyet som fullt ut møtte de operative kravene vi stilte. Det ble vurdert å levetidsforlenge F-16. Det alternativet ble forkastet i 2007. Et annet alternativ var å anskaffe det svenske JAS Gripen NG. Dette flyet møtte ikke de operative kravene, ogville dessuten ha kostet mer.

Derfor er bare F-35 et reelt alternativ som framtidas norske kampfly. Nå må vi konsentrere oss om den beste måten å anskaffe det på. F-35 skal gi de neste generasjoners Norge den samme beskyttelse og sikkerhet som F-16 har gitt oss siden 1980. Det nye flyet representerer moderne spissteknologi, med store videreutviklingsmuligheter. Det er utviklet for å håndtere morgendagens trusler.

Våre kostnadsberegninger fra 2008 er robuste. Det har vårt oppdaterte kostnadsbilde vist oss. Beløpet vi har betalt til utvikling av flyene er en fast sum på 125 millioner dollar. USA dekker ekstrakostnadene som nå påløper ved restrukturering av programmet som er planlagt med cirka 3.500 fly. Jeg kan ikke fri meg fra tanken om at uforutsette ekstra utviklingskostnader ville vært vanskeligere å håndtere i et prosjekt med et meget lite antall fly.

Vi erkjenner at det er en kostnadsmessig utfordring å innpasse et nytt og mer avansert våpensystem i Forsvaret. Som det var det med F-16 da det kom. Men vi vet også at med moderne vedlikeholdsløsninger, mer bruk av simulator og færre baser, så kan vi holde driftskostnadene på et akseptabelt nivå.

Mitt forslag til Stortinget er å beslutte en anskaffelse av fire F-35-treningsfly nå, slik at de kan bli levert i 2016. Da kan erfarne F-16-flygere og -teknikere starte sin utdanning på våre nye F-35 og være klare til å trene opp sine kollegaer når hovedleveransen av F-35 begynner i 2018. Det er en effektiv og velprøvd måte å gjøre det på, og F-35 vil slik kunneoverta rollen som bærebjelken i vårt forsvar, før F-16 når slutten av sin levetid.

I 2012 vil jeg komme tilbake til Stortinget med anbefaling om hovedleveransen av flyene. Denne skal etter planen starte opp i 2018. På den måten vil vi få til en effektiv gjennomføring av generasjonsskiftet mellom F-16 og F-35, og vi vil ivareta en tilfredsstillende operativ evne for kampflyvåpenet i vekslingsfasen.

Politikk handler om å prioritere. En framsynt norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk krever styring, forutsigbarhet og stabilitet. Mange har skrevet langtidsplaner for Forsvaret uten å gjennomføre. Regjeringen har levert på inneværende langtidsplan. Vi leverer i internasjonale operasjoner. Vi leverer hver dag i tilstedeværelse i våre egne nærområder. Og vi skal fortsette å styre Forsvaret slik at vi får mest mulig effekt av de ressursene samfunnet legger inn.

Av forsvarsminister Grete Faremo