Samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa har flere ganger tatt til orde for at Norge bør lage sitt eget, nasjonale lovverk som alternativ til EUs regelverk. I dette ligger en erkjennelse av at det er nødvendig å lagre trafikkdata, noe som også skjer i dag. Det er nødvendig bl a av hensyn til selskapenes fakturering av kundene og kundenes mulighet for å klare, om de mener noe er feil.

Den viktigste forskjellen fra dagens situasjon til det regjeringen foreslår, er lengden på lagringstiden. I dag lagres trafikkdata på telefoni i 3-5 måneder og IP-adresser bare i 21 dager. Også i dag har politiet mulighet for å få innsyn i trafikkdataene, hvis det er skjellig grunn til mistanke om alvorlig kriminalitet.

Utfordringer til Senterpartiet er derfor: Hvordan mener de lovgivningen rundt lagring av trafikkdata bør være for å ivareta legitime lagringsbehov, men samtidig unngå det misbruk partiet mener regjeringens forslag kan åpne for? Skal f eks politiet fortsatt kunne få innsyn i dataene ved etterforskning av alvorlig kriminalitet og etter domstolskjennelse?

Debatten rundt datalagringsdirektivet ville bli mer konstruktiv om de som er i mot, også kunne skissere sine alternativer til det regelverk vi trenger rundt lagring, oppbevaring, innsyn og sletting av trafikkdata for telefoni og data.

Personlig mener jeg den løpende overvåking som bankene foretar av bevegelsene på våre bank- og kortkonti representerer en langt sterkere inngripen i den private sfære. Men det har vi åpenbart akseptert uten noen omfattende personverndebatt.

Svein Roald Hansen, utenrikspolitisk talsmann