Den nye Fafo-rapporten ”Innmeldt, påmeldt eller utmeldt?”  tar for seg, og knuser, høyresidas myte om det økende såkalte ”utenforskapet”.  Rapporten gir et solid grunnlag for en mer nyansert og  en mer presis debatt om hva vi skal gjøre for å inkludere flere i arbeidslivet.  Rapporten setter skapet på plass gjennom sin  dokumentasjon av hvor mange som tilhører de ulike gruppene; ”innmeldte”, ”påmeldte” og ”utmeldte”i det norske arbeidsliv. Sagt på en annen måte; hvor mange mennesker i Norge som er innenfor arbeidslivet i jobb, midlertidig uten jobb og permanent uten jobb.

Høyresiden har hittil telt alle stønadsmottagere, alt fra uføre, sosialhjelpsmottagere, afp-pensjonister, sykmeldte osv og sauset disse vidt forskjellige gruppene sammen i en pott de har kalt utenforskapet. Det er både talltull og et retorisk knep: høyre teller folk flere ganger, mange mottar for eksempel to ulike stønader samtidig, og mange som mottar en stønad deltar også i delvis  i arbeidslivet samtidig.

Begrepet utenforskapet signaliserer også at stønadsmottagere ikke er en del av fellesskapet. At de er utenfor. et problem. Det er feil. Alle i Norge er innenfor fellesskapet, og det er nettopp velferdsordningene som gjør at du er innenfor selv om du i perioder ikke kan forsørge deg selv. I andre land uten tilsvarende ordninger har de fattige, og ”working poor.” Utenforskapet er et knep høyresiden i Sverige benyttet seg av i 2005, da de klarte å snu fokuset fra problemene i arbeidsmarkedet over til at det var velferdsordningene som gjorde at folk ikke deltok. Slik skapte de seg oppslutning om å svekke ordningene.

Høyresida her hjemme følger samme oppskrift. De adopterer begrepet, for å skaffe seg oppslutning om høyresidens løsninger. Deres løsning for å få utenforskapet innenfor igjen er god gammal høyrepolitikk: skape et b-lag i arbeidslivet ved svekket stillingsvern, midlertidige ansettelser, og trangere port inn i trygdeordningene samt mindre utbetalt.

FAFO dokumenterer de vi har sagt hele tiden,  tar for seg talltullet og den retoriske feilslutningen systematisk:
Det er ingen grunn til å svartmale utviklingen og situasjonen på det norske arbeidsmarkedet og bruken av velferdsstatens ulike ordninger.
Det er om lag 2,5 millioner sysselsatte, altså ”innmeldte”, i Norge. Andelen sysselsatte i Norge er meget høyt, også i internasjonal sammenheng. Antall sysselsatte ”innmeldte” har økt med over med 200.000 personer under den rød grønne regjeringa.
De ”påmeldte” er om lag 215.000, og mange av dem er på ledighetstrygd eller på arbeidsavklaringspenger. Mange av disse er derfor kun midlertidig utenfor arbeidslivet og vil komme tilbake i arbeid. Antall påmeldte har vært stabilt under denne regjeringa.

Tallet på de ”utmeldte” er om lag 410.000, dvs. personer i arbeidsfør alder som er utenfor arbeidslivet. Rapporten viser altså at det ikke er 800.000 nordmenn som kan kalles å være ”utenfor” arbeidslivet, slik høyresida hevder. Og bak tallet 410.000 skjuler det seg dessuten en stor andel varig uføre over 55 år, som ikke har så lenge igjen til ordinær pensjonsalder eller AFP-pensjon.  Disse skal ikke tilbake i arbeid. Men heller ikke alle resterende 410.000 er varig utenfor arbeidslivet. Eksempelvis er det 65.000 med varig uføretrygd som samtidig jobber deltid.

Det mest karakteristiske med utviklingen i Norge de siste årene er altså at vi har hatt en så enorm vekst i sysselsettingen, at flere er blitt innmeldt. Høyresida svartmaler altså situasjonen og gjør velferdsordningene til et problem. Regjeringen har bidratt til å øke sysselsettingen og redusere arbeidsledigheten. Det er ikke blitt flere som er utenfor arbeidsmarkedet som andel av befolkningen.
Høyresidas svartmaling skal ikke slå rot her hjemme slik den gjorde i Sverige.

Steinar Gullvåg og Anette Trettebergstuen