Clemet mener vi må tørre å diskutere dårlig arbeidsmoral som en av årsakene til at personer havner på uføretrygd. Clemet viser videre til det hun kaller 600 000 i "arbeidsfør alder" som i dag står utenfor arbeidslivet. Som om de har valgt det selv. Eller som om vi har plassert dem der og gitt dem opp.
La oss slå fast et par fakta. Ingen "uføretrygder seg". Prosessen med å få innvilget uføretrygd tar flere år. Legene og NAV gjør vedtaket etter medisinske kriterier. Det er noen som ønsker seg uføretrygd fordi de ikke vil jobbe, de kan man diskutere nivået på arbeidsmoralen til. Men det er irrelevant å diskutere dårlig arbeidsmoral som en driver av statistikken og det er usaklig å påstå at det gjelder folk flest. Slik er det ikke. Likevel gjør høyresida det hver gang enten sykefraværet går opp og de nye uføretallene kommer.
"Nordmenn er late og har dårlig arbeidsmoral" er holdningen som skinner igjennom hver gang. Når sykefraværet nå synker, eller man kan vise til en nedgang i trygding av grupper, er det derimot ingen fra høyresida som er ute og sier at det kan skyldes at arbeidsmoralen i befolkningen plutselg er blitt bedre. Dette fordi det åpenbart er tull, og fraværsstatistikk og andel av befolkningen på helserelaterte ytelser selvsagt ikke styres av den til enhver tid rådende moralske nivået i befolkningen. Norge har i motsetning til det høyresida fremstiller det som ingen eksplosjon i antall uføre. Som andel av befolkningen ligger det stabilt, og har gjort det siden begynnelsen av 2000-tallet. Interessant er det også å gå tilbake tilbake i tid og se hva politikere og fagfolk trodde skulle være nivået på uførestatistikken i dag. Ser man på Brundtlandregjeringens langtidsplan fra 1995, anslo man dengang at antallet uføre i dag ville ligge over 20 000 høyere enn det faktisk gjør i dag.
Sandmannutvalget som leverte NoU om sykefravær og uførepensjonering anslo også at nivået ville ligge høyere en det faktisk gjør. Dette er altså i stor grad en planlagt utvikling. Fordi man hadde politiske mål om høy sysselsetting, fordi man hadde mål om å få flere kvinner og eldre inn i arbeidslivet. Det er altså ikke en dramatisk økningi antall uføre ute av kontroll slik vi kan få inntrykk av fra høyresida. Men det betyr derimot ikke at vi ikke skal gjøre noe for å redusere antallet mennekser på uføretrygd eller enda viktigere: forebygge at folk blir uføre. Arbeiderpartiet jobber for det, men med et helt annet utgangspunkt og helt andre virkemidler enn høyresida: De som i dag er uføretrygdet eller går på en annen helserelatert ytelse kan av helsemessige årsaker ikke jobbe, enten ikke i det heletatt, eller delvis. Mange av dem SKAL aldri ut i arbeidslivet igjen. Fordi de ikke kan. Men noen både KAN og VIL jobbe litt eller i perioder samtidig som de mottar trygd. Så mange som 90 000 uføre ønsker seg 100% tilbake til arbeidslivet allerede i dag, men arbeidslivet vil ikke ta de imot. Det finnes vel knapt folk med høyere arbeidsmoral og vilje enn nettopp disse.
Av de som derimot av helsemesisge årsaker ikke kan jobbe og derfor skal være trygdet, er svært mange frustrert over å ikke lenger kunne delta i arbeidslivet. Det er nemlig ikke bare økonomisk at det lønner seg å jobbe. Det å ha et arbeid har en egenverdi utover kroner i lommeboka. Målinger viser også at de aller fleste nordmenn ville hatt en jobb også selv om de ikke fikk betalt for den. De uføre skal slippe å føle seg pisket og mistenkeliggjort av høyresida. Og det er nettopp det høyresida gjør hver gang de bringer opp moral og latskap som delårsak til folks sykdom. Når høyresida trekker opp dårlig arbeidsmoral som årsak mot bedre viten er det fordi de ønsker støtte til det som er deres egentlige agenda: kutt i ytelser og nedbygging av viktige velferdstjenester. De har vist det før, senest i peroden 2001-2005.
Flere høyrefolk og Frp-ere tar også bladet fra munnen og sier åpent og ærlig den dag i dag at de ønsker å rasere sykelønna og ta fra folk trygda. Kommer de sammen i regjeringsposisjon er jeg sikker på at det vil skje. Arbeiderpartiet har andre løsninger for å ta folk på alvor og få de som kan og vil tilbake i arbeidslivet. I tillegg skal vi forebygge at folk ender opp som for syke til å jobbe. Derfor arbeider vi nå med en sysselsettingstrategi med tiltak som skal få folk med nedsatt funksjonsevne ut i jobb. Vi jobber med ny uførereform som skal gjøre det lettere å nettopp kombinere arbeid og trygd. Vi satser på inkluderende arbeidsliv og skal få NAV på beina. Dette er veien å gå for å få flere fra passive stønader og over i jobb. Vi har tro på folk, og vi skal ikke ta fra folk trygda eller mobbe de sjuke slik høyresida gjør.
Anette Trettebergstuen, arbeids- og sosialpolitisk talskvinne AP