Høyre slår i sin nye bok som ble lansert tirsdag fast at deres mål er et helt annerledes samfunn. Etter at deres retorikk gjennom mange år om konkurranseutsetting og privatisering har kollapset, snakker Erna Solberg nå om mangfold og maktspredning. Dette endrer ikke Høyres politiske realitet. Som alltid i sin historie, mener Høyre at sterke fellesskap står i veien for enkeltmenneskets frihet, og at pengene skal ha mer makt enn den demokratiske folkemakten. Det er verdt å merke seg at etter tre års tenkepause etter det knusende valgnederlaget i 2005, fremstår partiet som umoderne også sammenlignet med søsterpartiene i Norden og Europa. For igjen er det angrep på det norske samfunnets kjerneverdier som står i sentrum.

Høyre har alltid ment at dersom skattene senkes, så skapes det mer velstand. De tror da at inntektene til statskassen vil øke, fordi folk får mer å rutte med. Men det er tydelig bevist at mindre penger til velferd, gir mindre velferd. Pengene blir brukt på helt andre ting, ikke på sykehus, ikke på skole, ikke på barnehager. Høyres politikk er å fjerne tilbud som i dag er gratis eller har begrensede egenandeler. Pengene våre skal gå til private ”supplement”, en ny form for skatt for å tilfredsstille Høyres ideologiske ønske om såkalt mangfold. Det som fører til en sunn økonomi og valgfrihet for den enkelte, er ikke skattekutt, men gode rammevilkår for næringslivet og sterke fellesskapsløsninger innenfor utdanning og skole, helse, eldre. Høyres myte om at en god offentlig sektor er til hinder for et lands økonomisk frihet, står nå for fall, ganske enkelt fordi den er feilaktig. En god, veldrevet offentlig sektor, er en forutsetning for økonomisk styrke. Den vi har i dag, sikrer både gode levekår og god konkurrensevne. Spørsmålet er da hvorfor Høyre vil bryte denne gode balansen i det norske samfunnet.

Til tross for at Høyre nå hadde sjansen, trekkes det ikke opp noen grenser mot det ekstreme høyre, Fremskrittspartiet, i boken. Det er med stigende forundring at jeg registrerer at Høyre ikke ser at Fremskrittspartiets politikk også truer de verdiene Høyre har stått for. Men angrepene på regjeringen i sin alminnelighet og Arbeiderpartiet i særdeleshet, gjentas. Det må være det Røe Isaksen, lederen i unge Høyre, kaller ”tomrommet i sjelen”. Erna Solberg åpnet på en pressekonferanse tirsdag for et ensidig regjeringssamarbeid med FrP. Uenigheten mellom dem er ikke det som bekymrer oss. Det er hva de vil bli enige om, som bekymrer. Det er særlig følgende angrep det er størst grunn til å frykte med en Høyre/FrP regjering:

Salg og privatisering av viktige bedrifter

Høyre og FrP er enige om å privatisere og selge ut viktige deler av det norske selskaper. Statens eierandel i store og viktige selskaper som Yara, Statoil Hydro, Statkraft, Telenor og Statkraft skal privatiseres. Konsekvensen vil bli salg av viktige nasjonale verdier til utlandet. Det statlige eierskapet har vært en viktig del av den norske samfunnsmodellen fordi den har sikret oss inntekter, arbeidsplasser og kunnskap i landet vårt.

Svekkelse av arbeidstakernes rettigheter

Den norske samarbeidsmodellen handler om å gi arbeidstakerne trygghet, både fordi det riktig, men også fordi det gir gode resultater. Høyre gikk i bresjen for å fremme forslag om å svekke arbeidstakernes rettigheter i regjeringen Bondevik. De ville øke arbeidsgivers rett til midlertidige ansettelser, og kutte i retten til overtidsbetaling. Det er ingen grunn til å tro at Høyre har endret standpunkt, og blandingen blir eksplosiv fordi FrP har programfestet motstand mot fagforeninger, og ryggraden i det norske arbeidslivet, de kollektive avtalene.

En svekket fellesskole

Vi kjenner det igjen fra forrige stortingsperiode. Kommunene måtte kutte i skoletilbudet for å få budsjettene til å gå opp. Dette kombinert med et frislipp av privatskoler vil føre til større forskjeller og mindre mangfold. Resultatet kan bli at de med ressurssterke foreldre går på en skole, de som tilhører en religion går på en annen og de svake elevene samles på en tredje. Vi har sett dette i mange land hvor konservativ skolepolitikk har fått styre. For meg er det mangfold når elever med ulik bakgrunn går på samme skole, ikke at ”like” elever samles på hver sin skole.

En svekket velferdsstat.
Velferdsstaten i Norge har god oppslutning blant folk. Skal man undergrave dens oppslutning er svaret underfinansiering som fører til at tilbudet svekkes. Dette skjer samtidig med et frislipp av private tilbud. Dette fører til at samfunnet går i en helt feil retning. Det blir mindre ”vi” og mer ”jeg”. Pengene bestemmer langt inn i klasserommene og på pleiehjemmene. Svekkes først den offentlige velferden, får det uopprettlige konsekvenser. Det er enklere å demontere velferden, enn å bygge den opp.

Valget i 2009 igjen vil handle om den norske samfunnsmodellen. Høyre og høyresiden vil etter de signalene som nå er gitt igjen opptre konservativt og umoderne, og forsøke å importere liberalistisk tenkning fra andre land. Selv om Røe Isaksen sier det i en helt annen sammenheng vil jeg gjøre hans ord til mine: ”det å rive ned et samfunn, og så skulle bygge det opp med importerte ideer, går ikke så bra”. Høyre og høyresidens politikk vil skape nye klasseskiller. Det er dette som er Høyres landsmøtes utfordring.

Av Martin Kolberg, partisekretær i Aarbeiderpartiet

Publisert i Dagsavisen 24. april