For noen faller tydeligvis denne seieren tungt for brystet. I stedet for å angripe arbeidsledigheten har høyrepartiene valgt å angripe statistikkene. Ledende politikere fra disse partiene har brukt de siste ukene på å så tvil om norske arbeidsledighetstall. Det er det ingen grunn til.

Ledighetstallene til Statistisk sentralbyrå følger internasjonale retningslinjer. De inngår derfor også i internasjonale oversikter med sammenliknbare ledighetstall som publiseres av Eurostat og OECD. Det er altså ikke noe tull med disse tallene.

Høyrepartienes talsmenn viser til at en del nordmenn står utenfor arbeidslivet, og mener dette skjuler arbeidsledighet. Det er feil. Norge har svært lav ledighet, uansett hvordan man regner. Hvis høyrepartiene hadde hatt rett, og vi hadde skjult arbeidsledighet ved å ha mange på trygd, ville vi hatt lav sysselsettingsrate i Norge. Sannheten er at Norge har av de aller høyeste sysselsettingsrater i hele OECD. Over 76 prosent av innbyggerne mellom 15 og 64 år her i landet er i jobb. I Sverige er tallet 72 prosent, i USA 67 prosent og i EU 66. Vi har altså rett og slett en større andel av befolkningen i jobb enn de aller fleste andre land. Ikke minst skyldes dette at mange kvinner og eldre deltar i arbeidslivet.

Samtidig er det også slik at om vi sammenlikner oss med andre land, har vi i Norge mange mennesker i arbeidsfør alder som mottar ulike trygdeordninger. Hovedårsaken til dette er godt utbygde trygdeordninger. Vi har et velferdssamfunn vi kan være stolte av. Det skal alltid lønne seg å jobbe, men de som ikke kan jobbe skal ha et verdig levegrunnlag. Veldig mange av de som her til lands mottar ulike trygdeytelser ville i andre samfunn ha blitt forsørget av ektefeller, foreldre eller andre nære pårørende.

Jeg er uenig i at vi har dårligere arbeidsmoral i Norge enn i andre land, og jeg er uenig med dem som har som utgangspunkt at mange av de som mottar trygd egentlig ikke har krav på dette. Det er i regelverket klare medisinske kriterier for å motta uføretrygd, attføring, rehabiliteringspenger eller sykepenger.

Selvsagt er det et mål at alle som er i stand til å være i arbeid jobber framfor å motta passive ytelser. At dette har økt de siste 15 årene er bekymringsfullt. For å oppnå et inkluderende arbeidsliv, arbeider vi sammen med partene i arbeidslivet for å redusere sykefraværet og få flere grupper til å delta i arbeidslivet. Kampen mot frafall i skolen er også en del av dette arbeidet. Arbeidet med endringer i uføreordningen, med økt tilgjengelighet og universell utforming, med mer og bedre norskopplæring for innvandrere handler også om å bidra til å få flere i jobb.

Arbeidsledighet er sløsing med ressurser. For den enkelte og for samfunnet. Går du ledig lenge, øker sjansene kraftig for at du aldri kommer tilbake i jobb. Derfor må vi fortsette kampen for høy sysselsetting og mot arbeidsledighet. Både i offentlig og i privat sektor har vi langt høyere sysselsetting nå enn da vi tok over regjeringsmakten i 2005. Odvar Nordlis visjon var å være ”en øy av full sysselsetting i et hav av arbeidsledighet”. Klarer vi det, er det en av våre største politiske seire.

Anette Trettebergstuen, arbeids- og sosialpolitisk talskvinne AP