Gjennom avtalen om havnestatskontroll vil statene samarbeide om ikke å ta imot fisk i disse havnene når fangsten er i strid med ansvarlig forvaltning I tillegg retter denne avtalen seg mot all fisk og mot fiskerelatert virksomhet. Tiltakene kombinerer viktige element som stenging av havner for svartelistede fartøy, mekanismer for å ansvarliggjøre flaggstaten ved kontroll i andre lands havner og spesifikke minimumsstandarder om informasjonsutveksling, gjennomføring av kontroll, forebyggende tiltak, opplæring/assistanse og samarbeid.

Avtalelandene skal nå kreve at informasjon om fartøy og fangst blir sendt havnestaten før fartøyet får tilgang til havnen. Mange av tiltakene Norge allerede har etablert og gjennomført de siste årene blir gjennom denne avtalen internasjonale minimumsstandarder.

Norge er tjent med en opprusting av tiltak mot ulovlig og uregistrert fiske. Et bedre system vil komme lovlydige fiskere i hele verden til gode, og i tillegg verne om reproduksjonsevnen til fiskebestandene og bidra til at konsumentene kan stole på at den fisken de kjøper, er en etisk god vare, høstet innenfor forsvarlige rammer.

Vi er likevel ikke i mål. Ulovlig fiske krever kontinuerlig oppmerksomhet, og vi vet at aktørene som er involvert, stadig leter etter nye operasjonsmåter. -fiske er fortsatt en betydelig trussel mot bærekraftig forvaltning og matvaresikkerhet globalt, og problemene vi bare for noen få år siden hadde i våre egne farvann, kan komme igjen.

Kampen mot svartfiske gir stor gevinst, både økonomisk og ressursmessig. Det blir vanskeligere å lande ulovlig fisk i utenlandske havner. Det vil i tillegg bli landet mer fisk i norske havner. Det vil gi positive ringvirkninger i mange av de lokalsamfunnene langs kysten som livnærer seg av fisken.

Lillian Hansen, stortingsrepresentant, næringskomiteen