Tiltakene som er blitt gjennomført har hatt større omfang enn i mange andre land. De har gitt en positiv sysselsettings-effekt, og vært avgjørende for at konsekvensene av finanskrisa er blitt mindre dramatiske i Norge enn i andre land.

Budsjettpolitikken for 2010 er ekspansiv. Kraftige tiltak er iverksatt og kraftige tiltak ligger i neste års budsjettet, nettopp for å sikre høy sysselsetting og lavest mulig ledighet. Dette er mulig ettersom vi i flere år har holdt oss under handlingsregelen for bruken av oljepenger (2006-2008: hhv.3,8 %; 3,2 %, 3,6 %).

Maritim sektor

Imidlertid er det grunn til å være særdeles oppmerksom på den situasjonen vi nå ser kan komme innen maritim sektor, med en svært lav ordreinngang. Dersom prognosene som næringen selv opererer med slår til, vil norske skipsverft, offshoreverksteder og utstyrsleverandører gå inn i en svært krevende markedssituasjon i siste halvdel av 2010.

Jeg er derfor særdeles godt fornøyd med at næringsministeren har brukt mye tid og prioritert kontakt med denne viktige næringskjeden, nettopp for å få et best mulig kunnskapsbilde om situasjonen.

Det er nå riktig å få en nøye gjennomgang og en grundig vurdering av situasjonen, slik at vi står klar med rett medisin til rett tid. Dersom det skulle bli behov for flere avhjelpende tiltak.

Kraftregime

Langsiktige og stabile rammevilkår for den kraftforedlende industrien har vært ett av våre løfter. Grunnlaget er jo at de står for en viktig verdiskapning nasjonalt og viktige arbeidsplasser i svært mange lokalsamfunn.

Vi har nå etablert et nytt industrikraftregime som består av flere elementer. I stats-budsjettet innføres det nå en ny garantiordning for langsiktige avtaler for kraftforedlende industri, med en ramme på 20 milliarder kroner. Garantiordningen skal avlaste risiko og sikre langsiktigheten.

Fra tidligere har vi sikret flere ordninger i forbindelse med hjemfallssaken og konsesjons-lovgivinga, i tillegg har vi nå en god kraftbalanse. Det er også styrka ordninger knytta til ENOVA for viktige energieffektiviserings tiltak. Sammen utgjør disse elementene et nytt industrikraftregime som gir grunnlag for optimisme og håp om industriell utvikling.

Norsk konkurranseevne må først og fremst ivaretas gjennom en teknologiutvikling som reduserer kostnader gjennom energi- og miljøeffektivitet, samtidig som produksjonen må være effektivitetsledende. I tillegg vil lønnsoppgjørene i åra framover være svært viktige når marginene utfordres.

GIEK og Eksportfinans

GIEK og Eksportfinans spiller en viktig rolle for å sikre kontrakter til norske eksport-bedrifter, gjennom statlige lån og garantier. Tilstrekkelige rammer for GIEKs ordninger og for eksportkreditter under Eksportfinans sikrer forutsigbare og konkurransedyktige rammevilkår for norsk eksportrettet næringsliv. Dette er viktig for verdiskaping og sysselsetting generelt, men også for den maritime sektor.

Arbeiderpartiet er opptatt av at Regjeringa nå vurderer ordningene knytta til GIEK og Eksportfinans. Blant annet med tanke på fleksibilitet og det handlingsrommet som er for ordningene slik at de er tilpasset tiden og utnyttes i størst mulig grad.

Forskning

Statsbudsjettet for 2010 er det største noensinne når det gjelder forskning, 1,7 milliarder mer enn i 2009. Over 22 milliarder kroner over statsbudsjettet går til forskning. Over 2 milliarder til næringsrelatert forskning. Dette er med på å legge til rette for framtidige investeringer og styrker innovasjonskraften, noe som er avgjørende for å sikre den framtidige konkurranseevnen i norsk næringsliv.

Innovasjon Norge

Det er grunn til å være tilfreds med den styrkinga som skjer av Innovasjon Norge sine ulike ordninger. Ordningen styrkes med 26 % og den samlede bevilgningen er nå på 1,5 milliarder kroner. Rammene for nye innovasjons- og lavrisikolån blir styrket, noe som er spesielt viktig i en tid med stor etterspørsel etter gode finansieringsordninger.

Dette er ordninger som smører tannhjulene i næringslivet.

Av stortingsrepresentant Terje Lien-Aasland, leder i næringskomiteen