Fremskrittspartiet forsøker nå å bygge opp en forestilling om at alle andre partier svikter pensjonistene og at pensjonsreformen i virkeligheten er et regulært pensjonsran. Nå er det naturligvis mye forlangt å kreve at Frp skal se 40 år fram i tida. Men det må vi faktisk, når vi skal sørge for at fremtidige pensjonister skal kunne møte sin tid med trygghet for pensjon og alderdom. La meg belyse dette med noen enkle tall:

• I 2050 vil det være 1,8 yrkesaktive for hver pensjonist. I 1967, da Folkepensjonen ble innført, var det 3,8 yrkesaktive for hver pensjonist.
• Hvert år øker vår gjennomsnittlige levealder med 2 måneder. Fortsetter dette på samme vis, vil de som lever i 2050, leve mellom 6 og 7 år lenger enn i dag.
• Hvis vi øker den gjennomsnittlige pensjonsalderen med et halvt år, reduseres pensjonsutgiftene med 12 milliarder kr årlig. Samtidig øker verdiskapningen i samfunnet med nær det dobbelte, altså 22-24 milliarder kr årlig.
• I 2050 vil vi ha behov for 120 000 flere årsverk i pleie og omsorg – for å gi en voksende eldrebefolkning den pleie og omsorg de har behov for.

 Altså har alle partier, utenom Frp, forliket seg om en pensjonsreform som fremtidige generasjoner kan bære, som oppmuntrer folk flest til å arbeide lenger før de tar ut pensjon, som øker verdiskapningen i samfunnet og som gjør det mulig å dekke framtidas arbeidskraftbehov. Men fremfor alt er vi enige om en reform som sikrer fremtidige pensjonister gode pensjoner og økt velferd!

Carl I Hagen har to ankepunkter mot pensjonsreformen: At pensjonene underreguleres i forhold lønnsveksten i samfunnet og at dagens pensjonister angivelig ikke får igjen for det de har betalt inn. Da underslår Hagen at pensjonsinntektene har hatt en formidabel vekst siden Folketrygden ble innført. Målt i faste kroner har gjennomsnittlig alderspensjon økt med

132 000 kr siden slutten av 60-åra. Det er en økning på over 300 prosent. Bare siste tiåret har pensjonene økt med over 40 prosent - i faste kroner blir det over 50 000. Og veksten vil fortsette i åra som kommer, dersom vi fortsatt holder orden i økonomien og ellers steller oss vel. Moderate beregninger viser at pensjonistenes kjøpekraft vil øke med ytterligere 50 prosent de neste 40 åra. Og jeg understreker da at dagens pensjonister er den mest formuende og velbeslåtte pensjonistgenerasjon noen sinne!

Hagens parti, som i utgangspunktet gikk inn for flat minstepensjon til alle, har nå kommet til at de vil forlenge dagens pensjonssystem inn i framtida. Frp sender da en pensjonsregning på 55 milliarder 2008-kroner til de yrkesaktive i 2050, som i så fall må betales med andre velferdskutt eller økte skatter. Sammenholdt med dette partiets skatteløfter vil de fleste skjønne at pensjonsfondet får bein å gå på om denne politikken skulle settes ut i livet. Vi andre vil bruke de 55 milliardene til andre velferdsoppgaver, blant annet til å bekjempe eldregenerasjonens kanskje største problem, nemlig ensomheten..

Dagens seniorer er tjent med et fleksibelt pensjonssystem som gjør det mulig å ta ut pensjon fra fylte 62 år og/eller fortsette i arbeid og faktisk tjene opp nye pensjonsrettigheter helt til 75-årsalderen.. Det er dette som kalles arbeidslinja. Den ligger også til grunn for vår neste store reform, nemlig en ny uføretrygd der det blir enkelt å pendle mellom trygd og arbeid, for dem som ønsker og evner det.

Av stortingsrepresentant Steinar Gullvåg