Norge har hatt gode forutsetninger for å klare oss gjennom krisen. Vi har god økonomi. Vi har en stor offentlig sektor som gjør svingningene i økonomien mindre enn de ellers ville ha vært. Vi har gode reguleringer av finansmarkedene. Og det inngir tillit at regjeringen utgår fra et flertall i Stortinget, og kan lede den økonomiske politikken trygt og forutsigbart.

Men gode forutsetninger er ikke nok alene. God politisk styring er avgjørende. Bytteordningen til bankene, tiltakspakken for arbeid, og en politikk for lavere rentenivå har vært treffsikre tiltak for å dempe finanskrisens virkninger og å berge arbeidsplasser. Kampen mot arbeidsløshet kommer aller først på Arbeiderpartiets politiske agenda. Regjeringens målsetting er at Norge skal komme ut av krisen med Europas laveste ledighet.

For Arbeiderpartiet kan økonomisk ansvarlighet være en hedersbetegnelse. Stortingsflertallet har spart penger i gode tider for å kunne bruke i dårlige. Nylig pekte Det internasjonale pengefondet (IMF) på at blant annet den ekspansive finans- og pengepolitikken har bidratt til at arbeidsledigheten stiger mindre i Norge enn i andre land.

Men framover må den økonomiske politikken normaliseres. Pengebruken må tilbake til normalnivå. For det første fordi budsjettpolitikken må legge til rette for at stadig nye generasjoner får overlevert en bærekraftig økonomi. I 2050 er det over dobbelt så mange eldre over 80 år enn i dag, og en mindre andel av befolkningen skal finansiere velferdstjenestene. Solidaritet handler ikke bare om rettferdig fordeling i nuet, men også på tvers av tid.

Dessuten må vi utforme en politikk som er tilpasset nedgangskonjunkturen som er alvorlig for konkurranseutsatt industri. Det er den andre grunnen til at pengebruken må tilbake til normalnivå. Finansministeren har luftet tanker om et nytt solidaritetsalternativ der vi som har arbeid - godtar lavere lønnsvekst for å bidra til at de som står utenfor arbeidsmarkedet kommer inn. Finansminister Sigbjørn Johnsen har vært med på dette før.

I 2010-budsjettet blir de viktigste fellesskapsløsningene prioritert først. Jeg er glad for å ha gitt min tilslutning for tiltak for full sykehjemsdekning, flere studieplasser og klima- og utviklingstiltak. I desember er det klimatoppmøte i København. Det blir en viktig milepæl i arbeidet for å få på plass en internasjonal klimaavtale. Norge kan dra til København i visshet om at vi prioriterer tiltak mot avskoging i utviklingsland og nye bevilgninger til CO2-håndtering på Mongstad.

Norge er et av landene i verden med minst forskjeller mellom folk. Rettferdig fordeling er viktig i seg selv, men gode velferdsordninger for syke, uføre og arbeidsløse kan også bidra til å opprettholde kjøpekraften i nedgangstider, og dempe konjunktursvingninger i økonomien.

I statsbudsjettet for 2010 fortsetter det rødgrønne flertallet arbeidet for å gjøre formueskatten mer rettferdig. I Stoltenberg-regjeringens levetid har bunnfradraget økt fra 150.000 kroner til 700.000 kroner, og det dobbelte for ektepar. Systemet for verdifastsettelse av bolig blir nå langt mer rettferdig og mindre tilfeldig enn før.

Arbeiderpartiet tror på rettferdig fordeling, og på gode velferdsordninger gjennom institusjoner som Folketrygden, sykehusene og kommunene. Regjeringspartienes skatteopplegg skiller seg klart fra opposisjonens. Da Franklin Roosevelt stilte til valg i depresjonstida brukte han disse ordene så tidlig som i 1932: ”Den første teorien er at hvis vi gjør de rike rikere, vil de på en eller annen måte la en del av deres velstand sildre ned til resten av oss. Den andre teorien er teorien om at hvis vi gjør menneskehetens gjennomsnitt komfortabel og trygg, vil deres velstand stige oppover i gradene.” Jeg tror på den andre teorien.

Stortingsrepresentant Dag Ole Teigen, Ap, Finanskomiteen