Arbeiderpartiet

Navigasjonssti

Gjerder ingen enkel løsning

Gjerder ingen enkel løsning

Det har i det siste vært stor oppmerksomhet rundt bruken av såkalt rovdyrsikre gjerder etter at flere sauebønder har opplevd angrep innenfor gjerdene sine. Bruken av gjerder ikke er noen enkel løsning på rovdyrproblemet, skriver stortingsrepresentantene Marianne Marthinsen, Terje Lien Aasland, Thomas Breen og Tone M. Sønsterud.

Det finnes gode eksempler på at rovdyrsikre gjerder har fungert, men også katastrofale tilfeller slik som TV2-nyhetene viste 16. august fra Grue-Finnskog. Vi ser dessuten at innhegning av store områder er et betydelig inngrep i naturen og et hinder for den frie ferdselen. Det er grunnen til at vi har varslet en evaluering av bruken av rovdyrsikre gjerder, og vi vil understreke at det må skje raskt.

Når rovdyr kommer seg innenfor rovdyrsikker hegn er det åpenbart katastrofalt for beitedyra. Har rovdyret først kommet seg inn må det raskt fjernes eller felles, og det er bakgrunnen for at vi endret nødvergeparagrafen tidligere i år og gjorde terskelen lavere for å kunne påberope seg nødverge innenfor gjerdene. Felling skal kunne skje for å fjerne en aktuell og betydelig fare for skade på dyra, noe som nesten alltid vil være tilfellet innenfor et rovdyrsikkert gjerde.

 

Den todelte målsettingen i rovdyrforliket om både å sikre rovviltartenes overlevelse og næringsdrift basert på beitebruk i utmark er krevende. Det er viktig for matproduksjonen at man har god ressursutnyttelse av utmarksområdene ved aktiv bruk. Vårt mål er derfor at konfliktnivået mellom husdyrhold og rovvilt må reduseres betydelig slik at utmarksområdene kan benyttes mer aktivt til næringsformål enn i dag. Vi får svært mange tilbakemeldinger om liten tillitt til forvaltningen og uenighet mellom folk og myndigheter om hvor mange dyr vi egentlig har. Det tar vi alvorlig. For oss er det avgjørende at vi i løpet av kort tid får satt ut i livet punktene fra Soria Moria II om rovdyr. Nye bestandsmål for ulv og bjørn skal på plass, og vi snakker nå med Sverige om bestandsregistrering og fordeling av grenseulv slik at den kan telles med. Overvåkingen av rovdyr skal styrkes betraktelig, blant annet gjennom årlig DNA-registrering av bjørn og jerv over hele landet. Lokal kunnskap bør også i større grad enn nå vektlegges i forvaltningen. Terskelen for å ta ut hannbjørn som har gjort skade og ulv utenfor ulvesona skal være lav. I tillegg skal erstatningsordningen for husdyr endres slik at faktisk rovdyrtap erstattes.

 

Marianne Marthinsen, rovdyrpolitisk talsperson, Ap

Terje Lien Aasland, leder av Næringskomitèen, Ap

Thomas Breen, Stortingsrepresentant Hedmark, Ap

Tone M. Sønsterud, Stortingsrepresentant Hedmark, Ap

Publisert 02.09.2010