Likevel er ikke tilgangen på friskt og livsnødvendig blod god nok. Vi trenger 30.000 flere blodgivere for å kunne gi nødvendig hjelp i kreftbehandlingen, i behandling av blødninger, ved skader hos fødende - og for å motvirke mange kroniske sykdommer. Derfor må vi bokstavelig talt brette opp armene.

Cirka 60.000 mennesker får blodoverføring i en eller annen form hvert år i Norge. Omtrent annenhver innbygger i Norge vil få blodoverføring en eller flere ganger i livet, og hver innbygger vil trenge fire blodposer i gjennomsnitt. Tusener av nordmenn kan takke blodgiverne for bedret helse - eller for at de i det hele tatt er i live.

Nesten alle kan være blodgivere. Hovedregelen er at friske mennesker mellom

18 og 65 år kan registrere seg og at man kan gi blod fram til fylte 70 år.

En blodtapping tar bare 10 minutter etterfulgt av 10 minutter hvile. Det må være sikkerhet for at giverblod ikke overfører smittsomme sykdommer, og derfor blir det tatt noen tester ved hver blodtapping. Ved første gangs blodgiving tas en hel serie med tester som senere undersøkes for HIV og hepatitt (leverbetennelse).

Blodgivere kan også melde seg inn i benmargsgiverregisteret. I benmargen finnes såkalte stamceller som kan være livreddende å få overført til pasienter med blodkreft og andre alvorlige blodsykdommer.

Alle som gir en halvliter noen ganger i året er med på å redde liv. Kan vi være med på en bedre dugnad enn å gi litt av vårt blod for å hjelpe andre?

Are Helseth, helse- og omsorgskomiteen