Leieprisene i kommunale boliger vil øke som følge av økt utbyttekrav til Boligbygg KF. Dette kommer på toppen av årets huseleieøkning på 17% . Leieboerforeningen som hjelper folk med juridiske råd på boligmarkedet, får kutt i sin bevilgning. I praksis blir det også færre kommunale boliger ved at byrådet ønsker å selge for 50 mill og kjøpe for 50 mill.

Det forslås smålige kutt i bevilgningene til Gatejuristen, Jussbuss og Juridisk rådgivning for kvinner (JURK), som alle gir ”lavterskel” juridiske råd.

Støtten til Blå kors kuttes med 550.000, mens Natthjemmet til Kirkens Bymisjon kuttes med 740.000 kroner. Rusomsorgen blir dårligere både fordi Rusmiddeletaten får et kutt i budsjettet sitt på 4,6 millioner og fordi tilskuddene til Fransiskushjelpen, Retretten, Frelsesarmeens Jobben-prosjekt kuttes helt ut. Til tross for at dette er små summer, så får byen mye igjen for pengene. Når Høyre og FrP likevel velger å kutte systematisk her, er det en bevisst prioritering fra deres side. De kutte der de dårligst stilte taper mest.

Byrådet bruker 32 millioner kroner på å dekke kostnadene ved å holde flere sykehjemsplasser ledig og pålegger bydelene å betale 20 millioner mer for de samme sykehjemsplassene. I tillegg får bydelene et såkalt effektiviseringskrav på 80 millioner. Dermed må bydelene kutte 100 millioner kroner i sine allerede trange budsjetter. Dette vil fort kunne gå ut over eldresentre, fritidsklubber, helsestasjoner og andre oppgaver bydelene har. Det finne i alle fall ingen ting som tyder på at terskelen for å få sykehjemsplass blir lavere neste år. Kvaliteten på eldreomsorgen blir ikke høyere, til tross for svært mange vakre ord fra Høyre og Fremskrittspartiet.

Flere sykehjem og to rusinstitusjoner er blant de velferdsoppgaver byrådet ønsker å konkurranseutsette i året som kommer. Byrådet ønsker på denne måten å framstå som handlingskraftige, uten at de reelt sett øker kvaliteten på Oslos sykehjem.

Kirkens Bymisjon var ute og advarte byrådet mot å gå videre på konkurranseutsettingen av byens sykehjem. Deres erfaring etter 9 år var at det ikke hadde blitt bedre kvalitet av konkurranseutsettingen. Tvert imot var de bekymret for at man ved konkurranse framfor samarbeid mistet evnen til å lære av hverandre.

Jeg har ikke hørt om noen som har solgt boligen sin for så å leie den samme leiligheten tilbake. Grunnen til at ingen gjør det er kort og godt fordi det er åpenbart for alle og en hver at det er dårlig butikk. Allikevel går byrådet inn får å bygge flere skoler med OPS (Offentlig/Privat samarbeid). Det vil si at de lar private selskaper bygge skoler for så å forplikte seg til å leie dem tilbake i et bestemt antall år. Skulle dette har noe for seg måtte det være fordi Oslo kommune ikke fikk lån på egenhånd. Men slik er det ikke – tvert i mot – derfor er dette en svært dårlig ide.

Park og Idrett Oslo KF skal avvikles fra 01.01.09, begrunnelsen er at de ikke vinner nok anbud og derfor går i minus. Foretaket har ca 180 ansatte hovedsaklig innen drift og vedlikehold av idrettsanlegg og parker. Hvordan disse oppgavene nå skal ivaretas og kommunen skal beholde kompetansen på feltet kommer ikke tydelig fram av budsjettet. Evalueringen av konkurranseutsettingen av drift og vedlikehold av parkområder viste at konkurranseutsetting var en dyrere løsning som ikke hevet kvaliteten.

Kollektivsatsningen nulles ut, og prisen på månedskort øker igjen etter en drøy måned med redusert pris. Fleksikort skal også bli dyrere. Når folk først har oppdaget et godt tilbud, skal det altså endres. Justeringer av rutetilbud skal det også bli. Hadde det blitt økt tilbud hadde byrådet skrevet dette, så her reduseres tilbudet. Dette gjøres i en tid hvor kollektivtrafikken tar andel fra privatbilismen. En god sirkel med lavere priser, økt tilbud og flere passasjerer kan fort snu når prisene økes og rutetilbudet endres.

Det satses til sammen 1,3 mrd på barnehageutbygging, inkludert 200 mill til strategisk tomtekjøp. Det er vel og bra, men med tanke på at byrådet har solgt tomt og eiendommer for flere milliarder kroner siden 1998, som nå må kjøpes dyrt tilbake, er det klart at målet om full barnehagedekning kunne vært nådd tidligere til en lavere kostnad. Med regjeringens oppfølgning av barnehageforliket er det dessuten ikke penger som er hovedproblemet.

Derimot er utfordringen byrådets manglende gjennomføringsevne, når det gjelder å få på plass prosjekter og sette i gang bygging. Ved utgangen av 2007 hadde Oslo kommune et samlet investeringsetterslep på hele 4,9 milliarder, det vil si at kun 58% av de vedtatte investeringene ble gjennomført som planlagt.

Trond Jensrud

Arbeiderpartiet,

nestleder i finanskomiteen,

Oslo bystyre