Dans, idrett og friluftsliv er sunt for kropp og sjel. Det vet vi. Men tenker vi over at å spille i band, drive teater eller humanitært arbeid også gir oss bedre helse? Er vi bevisst at disse aktivitetene gir oss økt livskvalitet, følelse av fellesskap og utvikling som mennesker?
Aldri før har kultur, idrett og frivillighet fått så mye penger som under denne regjeringen. Det er fordi vi erkjenner at deltakelse i kulturaktiviteter og frivillige organisasjoner har egenverdi for enkeltmennesket, i tillegg til at det har ekstragevinster som læring, kreativitet, integrering og ikke minst helse. Derfor er regjeringens satsing på kultur og frivillighet også god helsepolitikk.
Vårt mål er at alle skal ha lik mulighet til å delta i kultur- og organisasjonslivet. Dårlig økonomi og sosial ekskludering øker risikoen for dårlig helse og tidlig død, mens sosial støtte og gode sosiale relasjoner fremmer god helse. For familier med dårlig økonomi kan deltakelse i kultur- og organisasjonslivet være for dyrt. Resultatet kan bli at barna stenges ute fra sosiale arenaer. Nettopp derfor mener Arbeiderpartiet at kulturtilbudet i skolen er så viktig, fordi det sørger for en kulturell ballast for alle og fremmer bruker av kulturaktiviteter senere i livet. Den kulturelle skolesekken med det brede kunst- og kulturtilbudet den rommer, gjør at sosial tilhørighet, etnisitet og geografi ikke i så stor grad blir utslagsgivende for hvilke kulturuttrykk barna møter. Kulturskolene er også viktige fordi de gjør levende musikk og andre kunstuttrykk tilgjengelig for et bredt publikum i store og små lokalsamfunn.

Idrettsbevegelsen er en av de viktigste aktørene for å fremme folkehelse i Norge. Det viktigste idrettspolitiske virkemiddelet for å sikre folk gode rammer for å drive idrett er tilskudd til idrettsanlegg. Særlig nærmiljøanlegg, turveier, lysløyper og lignende er viktig for den egenorganiserte aktiviteten og gjør at det er lettere å være fysisk aktiv for flere grupper. Fordi regjeringen erkjenner at idrettsanlegg er viktig, har vi bevilget 710 millioner kroner til dette i 2008.

Den kulturelle spaserstokken er et konkret eksempel på økt erkjennelse av at kultur fungerer som et virkemiddel i det helsefremmende og trivselsskapende arbeidet. Spaserstokken skal gi tilbud til eldre som ikke bruker det ordinære kulturtilbudet i like stor grad som andre. I år bevilger vi totalt 15 millioner kroner til ordningen. Det en økning på 5 millioner sammenlignet med i fjor.

De frivillige organisasjonene gjør en uvurderlig innsats. Derfor er Arbeiderpartiet opptatt av å legge best mulig til rette for at alle som ønsker å delta i idrett, i kor og korps og andre organisasjoner skal få mulighet til det. Når vi styrker Frifond-ordningen til barn og unge, når vi bevilger penger til flere frivillighetssentraler eller når vi bevilger mer penger til ulike organisasjoner, håper vi det vil skape mer aktivitet for flere og derigjennom bedre helse for folket.