Arbeiderpartiet

Navigasjonssti

Fremskrittspartibyråkratiet

Fremskrittspartibyråkratiet

Vi har fått et nytt byråkrati – Fremskrittspartibyråkratiet. Det kjennetegnes ved at det skapes når man flytter ressurser fra tjenestetilbudet og inn på skrivebordene. I Oslo er eksemplene på dette mange. Det verste eksemplet er sentraliseringen av IKT, som til nå har kostet kommunen flere hundre millioner.

Fremskrittspartiet ble stiftet for å bekjempe offentlig byråkrati. Da skulle man tro at når de kom til makta – slik som de har vært i Oslo i en del år – så ville unødvendig byråkrati forsvinne. Man skulle tro at de var på hvileløs jakt etter alt som smakte av sløsing med offentlige midler. Men slik er det ikke. Grunnen til det er enten at de er usedvanlig dårlige til å jakte – eller fordi partiet egentlig ikke er så veldig mot byråkrati og sløsing, hvis det kan begrunnes i å slippe til private aktører.

Den hellige delingen av bestiller og utfører, gjør at kommunen har blitt svært så byråkratisk. Det har de fleste som er i kontakt med kommunen følt på kroppen. Og når fakturaer skal sendes fra den ene til den andre i kommunen, så trenger man ikke være ekspert for å skjønne at mye ressurser går med til ting som ikke bedrer tilbudet for innbyggerne.

 

Innen eldreomsorgen har det ikke blitt mer pleie og omsorg av de omorganiseringene som har skjedd. Sykehjemsetaten har bidratt til mindre fleksibilitet for bydelene og mye tyder på at kostnadene med etaten er ute av kontroll. I 2007 var merforbruket på 50 millioner og tertialrapporten viser et merforbruk hittil i år på ytterligere 30 millioner. I tillegg bevilget bystyret 50 millioner ekstra i fjor sommer. Til sammen har sykehjemsetaten kostet 130 millioner kroner – utover budsjettene. Dette er penger som går til Fremskrittspartibyråkrati – ikke til bedre sykehjemstilbud.

Brukervalgsordningen innen hjemmetjenesten har ført til at svært mye av arbeidsdagen til ansatte går med til å fylle ut skjemaer og rapporter. Altså til Fremskrittspartibyråkratiet.

 

Oslo kommune har laget et sentralisert telefonsystemet – 02180, som skulle spare kommunen for utgifter. Det samme var målsetningen ved etableringen av en felles fakturasentral. Foreløpig er det litt vanskelig å få øye på innsparingene. Særlig fordi flere bydeler og etater nå har begynt å ansette folk til å ettersjekke fakturaene og til å ta telefonen – fordi systemene ikke fungerer slik det skal. Dette er et typisk eksempel på Fremskrittpartibyråkratiet.

 

IKT – prosjektet er et kapitel for seg. Her har uante økonomiske og personellmessige ressurser blitt sløst bort – uten at det har ført til en millimeter bedre tjenester for innbyggerne. Hittil er resultatet kun vært at ansatte i de fleste av kommunens virksomheter, inkludert bystyret, har fått sløst bort arbeidstiden på å vente på systemer som ikke fungerer. I tillegg har kommunen tapt enorme summer, som kunne gått til viktige formål.

Byrådet begrunnet hele IKT - prosjektet med at de skulle gjøre tjenesten bedre og billigere. Daværende finansbyråd Andre Støylen sa i en pressemelding 7. november 2006: ”Den direkte økonomiske gevinsten som følge av enhetlig styring og ekstern drift er forsiktig estimert til 50 millioner kroner pr. år med fullårseffekt fra 2008.

Støylen sa videre at ved å samle IKT- kontraktene våre og konkurranseutsette dem, frigjør vi 50 millioner hvert år til viktige tjenester. Fasiten viser at vi til nå har måttet frigjøre minst 269 millioner kroner fra viktige tjenester og tilføre IKT – driften.

 

Ansatte og ledere i Oslo kommune forteller om stor frustrasjon når det gjelder den nye IKT – organiseringen. Feil som oppstår skal medles til en sentral hjelpesentral. Siden det er tre ulike leverandører opplever man ofte at det kan ta lang tid før problemene løses. En ansatt oppsummerte det slik ”Ofte er det enkle ting som en ”lokal” IKT - person kunne ha ordnet. Men disse lokale menneskene er jo ikke der lenger… ting som før kunne løses på timer tar nå dager.”

På en høring Finanskomiteen hadde om saken ble dette helt klart bekreftet av flere etatsledere i kommunen. Direktøren i Rusmiddel etaten, Lilleba Fauske, oppsummerte det på denne måten; ”IKT skal jo være en hjelp, ikke en byrde. Men dette har vært en byrde etter den nye organiseringen.”

IKT – organiseringen i Oslo er et godt eksempel på Fremskrittspartibyråkratiet, der oppgaver sentraliseres. Det blir mer ressurser som går med til administrasjon og mindre som kan brukes til å gjøre hverdagen bedre for innbyggerne.

 

 

Trond Jensrud

Bystyremedlem,

Oslo Arbeiderparti

Publisert 01.07.2008