FORMÅLET med DLD er å oppdage, etterforske og rettsforfølge alvorlig kriminalitet. Norske politimyndigheter har vært krystallklare: DLD trengs for å bekjempe terror og organisert kriminalitet. Det hersker ikke tvil om betydningen av trafikkdata ved etterforskning og oppklaring av alvorlig kriminalitet. En rekke norske straffesaker er oppklart fordi politiet har hatt tilgang på trafikkdata: Baneheia-, Broken Lorry-, og Nokas-sakene er noen eksempler. Kripos har dokumentert at det ble innhentet trafikkdata i 52 prosent av 1 450 alvorlige straffesaker der det ble ilagt straff for drap, narkotikaforbrytelse, ran og seksuelle overgrep. I 82 prosent av disse sakene hadde trafikkdata stor betydning. Hittil har teleselskapene oppbevart trafikkdata for faktureringsformål. Den teknologiske utviklingen og nye prismodeller gjør at denne lagringen kan forsvinne.Datalagringsdirektivet er den mest effektive metoden for å få tatt kriminelle som begår grove overgrep på internett. Datalagringsdirektivet innebærer at teleleverandører pålegges å lagre trafikkdata lenger, og at terskelen for utlevering av slike data blir høyere. Det vil da bli et uhyre effektivt verktøy i å oppklare overgrep mot barn. I 2009 fikk Kripos oversendt 709 norske IP adresser (sporing av datamaskiner) brukt til å utveksle overgrepsbilder av barn. Manglende regler for lagring av trafikkdata gjorde etterforskningen umulig. Det er viktig for Ap at norsk politi har de verktøy som deres kolleger i Europa ellers har, og politiet må få tilgang til verktøy som følger utviklingen. Datatilsynet har nå åpnet opp for slike regler. Det er gledelig. DLD er implementert i 20 europeiske land. Erfaringene er entydige: Datalagring er et viktig redskap for oppklaring av alvorlig kriminalitet. Sier vi nei til DLD vil politiets tilgang på avgjørende bevis svekkes vesentlig. Skal rettsstaten fungere er det viktig at personvernet ivaretas, men det er også en forutsetning at terror og organisert kriminalitet bekjempes effektivt. Å forhindre terror, identitetstyveri eller utnyttelse av barn handler om kriminalitetsbekjempelse, men også om personvern. Alle personvernargumenter trekker ikke i retning av å avvise DLD. Når DLD slår fast at det skal lagres trafikkdata fordi de er viktige i kampen mot kriminalitet, innebærer det ingen endring i den faktiske bruken av slike data. Men det er ærligere enn å late som det kun lagres for faktureringsformål, for deretter å bruke dataene til noe annet.
Jeg synes det er svært vanskelig å forstå at FrP avfeier høringsinnspill fra Politidirektoratet, Kripos, Det nasjonale statsadvokatembetet, Riksadvokaten, Politijuristene, Politiets Fellesforbund og Stine Sofies Stiftelse. Dermed slår de fast at DLD ikke er et egnet verktøy mot alvorlig kriminalitet. Hva vet Frp om overgrep mot barn som disse høringsinstansene ikke vet?Anne Marit Bjørnflaten, stortingsrepresentant, transport- og kommunikasjonskomiteen