Min første tanke da jeg fikk høre om ordningen var at det å være hjemme istedenfor i fengsel umulig kan være noen straff. Men etter at jeg ble kjent med hva soningen innebærer har jeg forandret mening.

Det er strenge retningslinjer for fotlenkesoning. Ordningen gjelder kun de som har en fengselsstraff opp til fire måneder, eller har fire måneder igjen av sin fengselsstraff. Den straffedømte må selv søke om fotlenkesoning. Ingen forvarings- eller sikringsdømte får sone med fotlenke, ei heller volds- eller seksualforbrytere.

Soningen innebærer et svært strengt regime som må følges til punkt og prikke. Opplegget er vanligvis skole eller arbeid i et fast tidsrom på hverdagene, resten av døgnet må vedkommende holde seg hjemme. Dersom han eller hun ikke registreres på skole eller jobb, eller går utenfor hjemmet utenom avtalt tid, så utløser fotlenken en alarm. Da rykker kriminalomsorgen umiddelbart ut, og politiet varsles dersom det er behov for det. I tillegg må den straffedømte være helt rusfri. Ved brudd overføres vedkommende til fengsel. Kravene til punktlighet og gjennomføring av aktivitetsplan er så strengt og krevende at flere har bedt om å bli overført til fengsel. Straff med fotlenke oppleves med andre ord ikke som en mildere form for straff enn fengsel.

Jeg ønsker mer hjemmesoning med fotlenker fordi erfaringene så langt viser at den straffedømte gjennom denne formen for frihetsberøvelse greier å fungere bedre i samfunnet etter løslatelse. Ofte innebærer fengselsstraff at den straffedømte mister kontakt med familien eller får problemer med å overholde sine økonomiske forpliktelser. Det kan by på store utfordringer etter endt soning som samlivsbrudd, arbeidsledighet, tap av bolig eller rusproblemer. Da vet vi at veien til å begå ny kriminalitet blir kort for enkelte.

Min påstand er at mer bruk av fotlenkesoning vil redusere tilbakefall til ny kriminalitet. Redusert tilbakefall til ny kriminalitet gir mindre kriminalitet og er bra både for samfunnet og enkeltmenneskene.

I dag er det sju fylker som tilbyr elektronisk soning. Gjennom revidert statsbudsjett for 2011 og statsbudsjettet for 2012 utvides ordningen også til å gjelde Akershus og Agderfylkene. Målet er at alle fylker etter hvert skal kunne gjennomføre denne straffeformen.

Tove-Lise Torve, justiskomiteen