Det var konklusjonen da Stortinget diskuterte helseutdanningene i en interpellasjonsdebatt nylig. Spesielt vil etterspørselen øke fram mot 2030, og det er særlig helsefagarbeidere som blir etterspurt, tidligere kalt hjelpepleiere og omsorgsarbeidere. Vi kan også få et underskudd av andre yrkesgrupper som sykepleiere, fysioterapeuter, aktivitører, bioingeniører og jordmødre.

Samhandling

Samhandlingsreformen, som ble vedtatt i Stortinget i vår, konkluderer med at vi må ha en annerledes ressursfordeling innen helsesektoren, sammenlignet med det som har vært tilfelle så langt. Dette må også få konsekvenser for måten vi utdanner folk på innenfor sektoren, ut fra framtidige behov i befolkningen. Reformen trekker fram tre hovedmomenter som må vektlegges:

- Den geografiske dimensjonen; som blant annet må dreie seg om forholdet mellom nord og sør og mellom sentra og spredtbodde strøk

- Forholdet mellom fagområder; der det for eksempel må veies mellom høyspesialisert medisin og andre spesialiseringer, som for eksempel sykehjemsmedisin eller allmennmedisin

- Forholdet mellom nivåene i helsesektoren; der vi må vri innsatsen fra spesialisthelsetjenesten til primærhelsetjenesten

Samhandlingsreformen dreier seg om å tenke nytt og annerledes rundt disse spørsmålene. I stortingsdebatten om reformen i vår ble det understreket at dette vil utfordre utdanningssystemene. Dagens utdanningsløp innen helsefag og medisin har først og fremst fokus på spesialisthelsetjenestens behov. Dersom vi skal få vridd helsetjenestene i den retning reformen tar til orde for- og som det er stor enighet om - må vi prioritere behovene i primærhelsetjenesten langt sterkere. Vi må bli bedre på det generelle folkehelsearbeidet og vi må prioritere kronikergruppene.

Ikke minst må vi ha tilstrekkelig med helsepersonell for å møte den store veksten av eldre som vi særlig vil få etter 2020. Selv om mange eldre i framtiden vil være friske og raske, vil vi se at en økning av antall eldre over 80 år, noe som sannsynligvis betyr at flere får demenssykdommer. Vi har i dag verken god nok forskning eller tilstrekkelig kompetanse innen eldre- og sykehjemsmedisin. Noen av de største utfordringene vil komme nettopp på dette feltet i framtiden.

Innsats for utdanning

Derfor er det gledelig at regjeringen har satt i gang viktige tiltak for å møte de utfordringene vi ser komme. Antall studieplasser ved sykepleierutdanningene økte i 2009 med over 400 studieplasser, i 2010 kom ytterligere 400 plasser.

Den teknologiske utviklingen gir nye muligheter, også innen helsevesenet. Vi trenger innovasjon og nytenkning i helsesektoren. Derfor har regjeringen initiert en femårig satsing mellom Nærings- og handelsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet for behovsdrevet innovasjon og næringsutvikling i spesialisthelsetjenesten. Regjeringen har også nedsatt et utvalg med mandat til å utrede innovasjon i omsorgssektoren i 2009, og som skal levere sin innstilling i 2011.

Statistiske framskrivninger kan tyde på at vi om 20 år vil ha et behov for opptil 40 000 flere årsverk enn det vi har i dag. Tilstrekkelig med helsearbeidere med riktig kompetanse, samt gode og treffsikre fordelingsmekanismer er nødvendig dersom vi skal kunne tilby likeverdige helsetilbud til hele befolkningen. Derfor må vi identifisere og styrke de faktorene som kan føre oss i den retningen vi ønsker, som desentraliserte utdanningstilbud i kombinasjon med ulike andre gode rekrutterings- og stabiliseringstiltak.