Økonomien vil vokse igjen i år og neste år, sier Verdensbanken. Det er en god nyhet for norsk eksportindustri. Men hvis de økonomiske stormaktene ikke gjør det riktige, er det stor fare for et nytt tilbakeslag. Det kan være en alvorlig trussel mot norske industriarbeidsplasser. Derfor må den viktigste oppgaven i Norge nå være å gjøre alt vi kan for å ta vare på arbeidsplassene i det konkurranseutsatte næringslivet.

Hovedprioritet må være å sette hensynet til industrien og det konkurranseutsatte næringslivet først. Vi må samarbeide for å trygge de arbeidsplassene som vil bli rammet, hvis den økonomiske veksten i våre naboland ikke kommer i gang slik Verdensbanken mener, eller hvis det kommer et nytt tilbakslag.

Tre ting som blir spesielt viktig for oss her hjemme: For det første, lønnsoppgjøret. Vi må få et nøkternt oppgjør, hvor den konkurranseutsatte industrien setter rammene. Alle i offentlig sektor som har en trygg jobb og som nyter godt av rentenedgangen finanskrisa ga, må vise solidaritet med ansatte i konkurranseutsatte næringer.

For det andre, sykefraværet. Partene i arbeidslivet må lykkes i arbeidet med å få ned sykefraværet. Det er viktig fordi høyt sykefravær gir et mindre produktivt arbeidsliv, i en tid hvor vi trenger høyere produktivitet. Det koster dessuten penger, som vi har bedre bruk for i skolen, i sykehusene, i eldeomsorgen eller i utbedring av vei og jernbane. Og for det tredje, kronekursen. Vi må unngå at renta øker fortere enn i andre land. Skjer det, vil krona styrke seg og eksportindustrien rammes dobbelt. Derfor kan vi ikke fortsette å bruke som mye av oljeinntektene som vi ha gjort de siste årene.

Vi kom oss ut av den økonomiske krisa etter løssluppenheten Høyre-regjeringen sto for på 80-tallet gjennom solidaritetsalternativet; samarbeid mellom regjeringen og partene i arbeidslivet. Den oppskriften er den beste også denne gang. Ikke fordi vi her i Norge nå er i en så stor krise som den gang. Men for å forhindre at det konkurranseutsatte næringslivet skal gli inn i en stor krise. Det bør vi alle kunne bidra til gjennom et samarbeid for arbeid.

Av Svein Roald Hansen, stortingsrepresentant