Jeg elsker å gå på kino. Enten det er en spennende actionfilm, en romantisk komedie eller store episke filmer som Ringenes Herre. Å gå på kino er nærmest som en liten virkelighetsflukt, en time-out fra hverdagen. Og når filmen rører ved følelser hos meg, får meg til å reflektere over små og store utfordringer i livet, eller gir meg krampelatter så er jeg storfornøyd. I tillegg er kinobesøk noe du vanligvis gjør sammen med andre. Noe som er kjekt i seg selv.

I disse dager foregår det en revolusjon i Kino-Norge. Norske kinoer digitaliseres. De store filmrullene blir erstattet med datadisker. Det betyr i praksis at alle kinoer kan vise filmpremierer samtidig. Det er et stort framskritt og vil først og fremst bety mest for distriktene.

I dag er det slik at kinoene i de største byene får de nyeste filmene først. De mindre kinoene må deretter vente til interessen dabber av i byene. Det gjør at nyhetsinteressen rundt filmene ikke er så stor når de mindre byene og tettstedene står for tur. Men gjennom digitaliseringen blir nye filmer tilgjengelig for alle kinoene, samtidig.

Det er rundt 240 kinoer i Norge. Få land har så mange kinoer ute i distriktene. Dette er en villet politikk. Gjennom et stort spleiselag mellom stat, kommuner og den enkelte kino er digitaliseringen mulig. Målet er at alle kinoene skal være digitalisert i løpet av 2011.

Dette er en god nyhet for alle. Et godt kinotilbud i nærheten er viktig både for barn, ungdom, voksne og eldre. Gjennom digitaliseringen får vi fersk kinofilm til alle. Film er best på kino og enda bedre som ferskvare. Gled dere, alle filmentusiaster. Det gjør jeg.