Jeg ønsker å sette søkelys på MC-klubbenes framvekst, fordi dette er internasjonale organisasjoner som siden tidlig på 90-tallet har fått godt fotfeste i Norge. Medieoppslag om åpen dag for barnehageunger og ungdom fra nærområdene til klubblokalene viser blide, litt tøffe typer som kjører Harley Davidson og slettes ikke er noen trussel for noen av oss. Dette er framsiden av medaljen. Hells Angels, Bandidos og Outlaws - bare navnene i seg selv forteller hva de står for.
Medlemmene i disse klubbene definerer seg ut av det etablerte samfunn, og følger sine egne interne klubblover og regler. De representerer et sterkt brorskap, der de for enhver pris beskytter sine overordnede i et hierarkisk system. I følge NRK fester Hells Angels nå grepet om Norge. Det er blitt 28 offisielle støtteklubber for HA i Norge, deriblant klubbene Black Crows i Os i Østerdalen og Four Horsemen i Kongsvinger. Hells Angels har etablert fullverdige avdelinger i sju byer i Norge, og en prøveklubb i Bergen. De norske Hells Angels-klubbene er en del av et verdensomspennende klubbnett som er organisert med et verdensmøte som øverste organ.
Felles for medlemmene i alle verdens Hells Angels-klubber er at de har måttet gå gradene fra prøvemedlem; hangaround og etter gjennomført opptakskrav bli oppgradert til prospect. Prospects er siste skanse som må gjennomføres og godkjennes før de kan bli fullverdige medlemmer i klubben. Opptaksprøvene består i å utføre pålagte oppgaver i klubben, og det er oppgaver av langt alvorligere karakter enn skopuss for sjefen eller gulvvask på klubbhuset. Pengeinnkreving, torpedovirksomhet, smugling og annen lyssky virksomhet kan være eksempler på opptaksprøver som gir opprykk.
Av de registrerte medlemmene er i følge politiet 2/3 straffedømte, og bildet av ”snille bamser” på motorsykkel blekner litt når en vet at medlemmene i de kriminelle MC-klubbene i stor grad knyttes til innførsel og omsetning av narkotika, torpedovirksomhet, og at politiet ved rassiaer i deres klubblokaler ofte finner skytevåpen og forskjellige slagvåpen.
Jeg vil berømme kommuneorganisasjonen KS for deres initiativ til en større konferanse i mars, hvor MC-kriminalitet blir løftet inn i den kommunale politikken. KS ber norske kommuner om å erklære slike miljøer for uønsket, og det er blant annet blitt gjort i Tromsø, Ringsaker, Eidsvoll og Mandal. Det finnes virkemidler i dagens lovgivning som umiddelbart kan tas i bruk for å begrense framveksten og vanskeliggjøre etableringer av disse uønskede elementer i kommunene. Lovhjemler og virkemidler finnes både i alkoholloven og i plan- og bygningsloven. Kommunene kan også være iherdige når det gjelder kontroller, som branntilsyn og arbeidstilsyn, og de kan forebygge rekruttering gjennom informasjon til lokal ungdom. Politiet gjør en god jobb mot MC-bandene. Men de kan ikke gjøre alt – da er det viktig at kommunene gir sitt bidrag for å forhindre oppblomstring av denne type kriminelle miljøer.
Kriminelle MC-gjenger er organisert kriminalitet, og Stortinget jobber nå med en stortingsmelding om dette temaet. Den organiserte kriminaliteten representerer store og til dels nye utfordringer for de som er satt til å håndheve norsk lovgivning, men det berører også hver og en av oss. Kanskje ikke direkte, men det skaker opp hele lokalsamfunnet når vi leser i avisa om innbruddsraid som har skjedd i våre egne nærområder, såkalt mobil vinningskriminalitet. Stortingsmeldinga tar for seg en rekke former for organisert kriminalitet, som menneskehandel, narkotikakriminalitet, økonomisk kriminalitet og det organiserte ransmiljøet. Blant tiltakene meldinga foreslår, er bedre samordning i politiet, et nytt samarbeidsforum mellom Justisdepartementet, politi, påtalemyndighet og næringsliv, og styrket etteforskning av økonomisk kriminalitet.
Den rødgrønne regjeringa har lagt fram stortingsmeldinga om organisert kriminalitet fordi kriminalitetsbildet de sist åra er forandret, forverret og mer uoversiktlig. Gjennom meldinga ønsker regjeringa å belyse de utfordringer vi står overfor. Samtidig signaliserer den at bekjempelse av kriminalitet er en av våre viktigste samfunnsoppgaver, og målet med den er at den skal føre fram til et enda tryggere samfunn.
Thor Lillehovde, justiskomiteen