Høyrepartiene hevder på sin side at utvidet adgang til midlertidige ansettelser vil hjelpe arbeidsløse i jobb. Internasjonale forskningsrapporter og OECD-studier konkluderer med at dette er feil. Det er ikke de arbeidsløse som fyller midlertidige stillinger, men de midlertidig ansatte som går fra den ene midlertidige stillingen til den andre. De rammes av dårligere lønn, mer uregelmessig arbeidstid, dårligere tilbud om etter- og videreutdanning, og de får ikke lån. Midlertidig ansatte har også høyere forekomst av yrkesskader, depresjon, søvnproblemer og utmattelse. Mange sier de er redde for å ta opp misnøye på jobben.

Arbeidsgiverne har derimot en kortsiktig fordel av slike ansettelser. De kan erstatte fast ansatte med rettigheter med midlertidig ansatte uten rettigheter, med alt det innebærer for hver enkelt.

Det blir ikke flere arbeidsplasser av midlertidige ansettelser. Behovet for arbeidskraft ligger der, spørsmålet er hvilket ansettelsesforhold man skal ha. Med fast ansatte må arbeidsgiverne investere i godt arbeidsmiljø og kunnskap til de ansatte. Det er et konkurransefortrinn for Norge.

Vi har i dag prøvetid ved faste ansettelser. Slik kan både arbeidsgiver og arbeidstaker finne ut om jobben passer. Det er altså ingen grunn til at arbeidsgivere skal bruke korte kontrakter for å ”teste ut” nye ansatte.

Arbeidet mot misbruk av midlertidige ansettelser og ufrivillig deltid må nå fortsette. Det er først og fremst kvinner som rammes, og løser vi dette problemet, tar vi et stort steg i retning likelønn.

Tone M. Sønsterud, stortingsrepresentant (Ap)