Arbeiderpartiet

Navigasjonssti

Fakta om pensjonsskatt

Fakta om pensjonsskatt

Pensjonsreformen gjør oss i stand til å møte de utfordringene som kommer når antallet pensjonister i forhold til yrkesaktive øker kraftig. Endringene i pensjonsskattereglene fra nyttår gir hovedsakelig en skattelette for AFP- og alderspensjonister med bruttoinntekt under 350 000 kroner, skriver stortingsrepresentant Thomas Breen.

Det vil imidlertid være tilfeller hvor pensjonister med lavere inntekt får en skatteskjerpelse, og tifeller hvor pensjonister med høyere inntekt får lavere skatt. Om lag 60 prosent av AFP- og alderspensjonistene får redusert skatt og om lag 10 prosent får uendret skatt. Det er anslått at om lag 30 prosent får økt skatt, og at gjennomsnittlig skjerpelse for disse med de ordinære reglene er 6 300 kroner. En overgangsregel som akkurat har blitt behandlet i stortinget vil imidlertid gi mange en lavere skatteøkning enn med de ordinære reglene, slik at det reelle gjennomsnittstallet for 2011 blir lavere enn dette.Skatteøkningen stiger med inntekten, og det er de med høyest inntekt som får de største skjerpelsene. Jeg skjønner naturligvis at disse er misfornøyde med at en del av regningen tilfaller dem, men jeg aksepterer ikke premissene om at bare de med høye pensjonsinntekter er med på å betale for de med lave inntekter.Pensjonister har en betydelig skattefordel sammenlignet med lønnstakere. Med de nye reglene økes den samlede skattefordelen. Endringene innebærer en samlet lettelse til pensjonistgruppen på 1,35 milliarder kroner. Dette finansieres av fellesskapet gjennom andre økte skatter og avgifter. I tillegg gir overgangsregelen en lettelse på 400 millioner kroner i 2011. De nye pensjonsskattereglene er altså et spleiselag.For de med høye inntekter blir skattefordelen noe redusert. Dette er etter Regjeringens syn nødvendig. Selv om det er flott at vi lever lengre, må vi erkjenne at en aldrende befolkning innebærer noen utfordringer for velferdsstaten. Offentlige velferdsordninger finansieres av befolkningen i yrkesaktiv alder, mens barn, ungdom og eldre er netto mottakere av offentlig finansierte ytelser. Dersom offentlige velferdsordninger ikke skal svekkes og for at barna våre ikke skal få en stor økt skattebyrde, må offentlige budsjetter styrkes. Derfor synes vi ikke det er urimelig at pensjonister med god økonomi i noe større grad bidrar til spleiselaget som den norske velferdsstaten er.Av stortingsrepresentant Thomas Breen, finanskomiteen

Publisert 31.03.2011