Debatten som har vært ført så langt, har ensidig vært fokusert på midtdelere. Midtdelere er et viktig trafikksikkerhetstiltak. Men det er på veger med høy trafikk. Det vil ikke være realistisk, at det skal bygges midtdelere på alle vegene i Norge.

Trafikksikkerhetsarbeid er mer enn midtdelere. Nasjonalt er det utarbeidet en plan med 152 tiltak som Statens vegvesen, utdanningsdirektoratet, helsedirektoratet, politiet og Trygg Trafikk står bak. 

Nullvisjonen er ledestjernen i trafikksikkerhetsarbeidet og tar utgangspunkt i et trafikksystem der vegsystem, kjøretøy og trafikant må spille på lag.

Vi kan uansett ikke bygge veger som tar høyde for at trafikantene får oppføre seg som de vil. Vi må forutsette at trafikantene stort sett holder fartsgrensene, bruker bilbelte og kjører rusfritt.

Trafikkopplæring og holdningsskapende arbeid er viktig. Opplæring må skje både i skoler og barnehager.

Vi har verdens beste utdanning av trafikklærere. Trafikklærere skal ha høgskoleutdanning. Ingen andre land i Norden har gått så langt. Men har vi en føreropplæring som er god nok, eller har vi en føreropplæring som tar mer hensyn til at den skal være billigst mulig og ikke best mulig? Vi har en føreropplæring som er lik for alle, uavhengig av hvordan vi er som mennesketyper. Fagfolk på trafikkopplæring mener følgende tiltak kan gjøre føreropplæringa bedre:

Vi må gjeninnføre det obligatoriske teorikurset, det må bli mer mengdetrening og føreropplæringa må bli mer tilpasset det enkelte menneske.

Men hva med gradvis utvidelse av førerretten? Skal vi diskutere en ordning som er slik at når du får førerkort ved fylte 18 år, så får du først bare lov til å kjøre alene og på dagtid? Og at du og senere får du utvidet førerretten til å kjøre når det er mørkt og til å ha med passasjerer?

 I Adressa forleden mente UP-sjefen i Trøndelag at vi bør innføre forskjellig aldersgrense for førerkort for jenter og gutter. Jentene er mer modne enn guttene. Derfor mente han det bør innføres en differensiert aldersgrense. Dette må vi tørre å diskutere.

Ungdom er spesielt ulykkesutsatt. Vi må bidra til at bilene til ungdommene blir mer trafikksikre. Dette kan for eksempel gjøres ved at vrakpanten økes betydelig slik at de eldste bilene, som oftest er ungdomsbiler, vrakes.

Det kommer stadig nytt sikkerhetsutstyr i nye biler. Det finnes utstyr som hindrer deg fra å sovne, som gjør det nesten umulig å kjøre inn i bilen foran, eller møtende kjøretøy, det finnes airbager for fotgjengere dersom du skulle være uheldig å kjøre på en fotgjenger, for å nevne noe. Dette utstyret er dyrt. Her må vi diskutere om slikt sikkerhetsutstyr skal fritas fra avgifter.

For høy fart er medvirkende årsak til halvparten av alle dødsulykkene. Derfor må vi få ned farten på vegene våre.

Vi vet at dersom du kjører på en fotgjenger vil fotgjengeren sannsynligvis overleve dersom farten ikke er over 30 km/t. Ergo burde fartsgrensen i tettbygd strøk vært 30 km/t

Vi vet at ved møteulykker så er sjansen stor for å overleve, dersom man bruker sikkerhetsutstyret når farten ikke er høyere enn 70 km/t. Ergo burde fartsgrensen på alle veger uten midtdeler vært maks 70 km/t

Nå hører vi at fartsgrensen nå skal settes ned på de mest trafikkerte og ulykkesutsatte strekningene hvor det ennå ikke er bygd midtdeler, og det er bra! Men om vi skal ta nullvisjonen på alvor burde vi diskutert om vi skal gjøre dette på alle veger.

Dersom vi hadde satt ned de nevnte fartsgrensene ville 135 færre personer blitt drept hvert år!

Vi vet også at små endringer i den generelle hastigheten gir store utslag. Dersom fartsnivået reduseres med fem prosent - så reduseres antall drepte med 20 prosent, dersom fartsnivået reduseres med 10 prosent reduseres antall drepte med 40 prosent.

At vi har historisk lave tall for antall drepte i trafikken er et faktum. Dette må inspirere oss til ytterligere å intensivere arbeidet med trafikksikkerhet og til å ta i bruk nye virkemidler.

Stortingsrepresentant Susanne Bratli

.