Det var 11.700 flere enn året før, en økning på vel fem prosent. I bare en brøkdel av tilfellene overtar det offentlig omsorgen for barnet. I de fleste tilfeller gir barnevernet hjelp i samråd med familien.
Barn og unge med store og sammensatte problemer har behov for hjelp fra flere tjenester. Noen barn opplever å bli skjøvet fra tjeneste til tjeneste uten at noen tar ansvar. Andre får hjelp, men hjelpen er ikke koordinert. Behovet for et helhetlig tilbud til barn og unge i kommunene er derfor stort.
Samordnet hjelp
Hjelpen skal være lett å finne, og barn, unge og foreldrene deres skal oppleve å møte en hjelpetjeneste som er samordnet. Barn som har det vanskelig skal slippe å gå fra kontor til kontor. De skal heller ikke behøve å fortelle sin historie mange ganger.
Derfor har regjeringen denne uken nedsatt regjeringen et offentlig utvalg som skal utrede muligheten for et organisert, systematisk og forpliktende samarbeid mellom tjenestene barnet og familien møter.
De offentlige tjenestene som møter barna - barnevernet, skole, barnehage, helsetjenester, politi, rusfeltet og psykisk helsevern for barn og unge - må bli bedre til å samarbeide.
Målet er at vi som samfunn skal kunne gi bedre hjelp til det enkelte barn. Ingen barn må avvises med unnskyldning om at det er en annen etat sitt ansvar. Vi må huske at systemet er til for barna, ikke omvendt.
Barnevernet er et vern - en hjelp - til beste for barn. Det er svært mange gode barnevernsarbeidere i landet. Men hjelpen må tidlig inn i utsatte familier fordi tidlig hjelp gir best resultater. Forskning viser at barn som har fått hjelp tidlig i livet, får et bedre liv som voksne, bedre helse, bedre utdanning og kommer seg i jobb. De klarer seg rett og slett bedre. Barn som først får hjelp i tenårene, får langt større og mer langvarige problemer: Med rus, psykiatri, utdanning og på arbeidsmarkedet.
Sikkerhetsnett
Barnehage, skole, politi, psykisk helsevern for barn og unge og barnevernet skal sammen utgjøre barns sikkerhetsnett. Erfaring viser at for mange av barna som får alvorlige problemer i tenårene var familien godt kjent allerede i barnehagen og på helsestasjonen. I altfor mange tilfeller fikk ikke barna hjelp tidsnok, kanskje fordi førskolelæreren eller helsesøster ikke turte å ta saken opp med barnevernet eller at barnevernet ikke grep inn i tide. Slik kan vi ikke ha det. Vi må forebygge og samordne oppvekstpolitikken slik at vi kan gi hjelp til barn så tidlig som mulig og dermed unngå at problemer får utvikle seg.
Kulturforskjeller og mangel på tillit og kjennskap til andres fagområder kan hindre samarbeid. Når en hel armada av fagfolk og profesjonsgrupper på de store boreriggene i Nordsjøen samarbeider for å pumpe olje opp fra havbunnen, må det samme være mulig på tjenestene som skal nå barn og unge. Regjeringen er opptatt av å videreutvikle velferdsstaten. Da må vi være systemkritiske. For barnas skyld. Til barns beste.Av Anniken Huitfeldt Barne- og likestillingsminister