Situasjonen i Europa er svært alvorlig. Det er all grunn til bekymring - også for Norge. For selv om de fleste av oss i Norge i dag ikke merker så mye til den krisen vi ser i mange av de europeiske land, så vil vi det - hvis krisen vedvarer. Vi i Finanskomiteen hadde i går møte med sjefsøkonomen i Verdensbanken, som uttrykte dyp bekymring for situasjonen i Europa. Han mente det europeiske krisefondet ikke er stort nok for å møte krisen, og at statene bør være med å stimulere til å stabilisere markedene og bidra til økonomisk vekst ved å skape arbeidsplasser. Etter finanskrisen i 2008/09 var det mange land som tok opp høye lån for å bidra til å redde banksektoren og komme ut av krisen. Nå klarer de ikke å håndtere sin gjeld. Bare Italias statsgjeld er på 15 000 milliarder kroner! Det spekuleres nå i om den økende renta på italiensk statsgjeld kan føre EU og euroen ut i en ny krise, og om eurosamarbeidet kan bryte sammen, eller føre til et «Europa i flere hastigheter». Verken EUs redningsfond eller Det internasjonale pengefondet (IMF) har nok penger til å berge Italia. Hvis Italia går konkurs, kan eurosamarbeidet slik vi kjenner det i dag, gå med i dragsuget, sies det.

Norge har klart seg bra gjennom finanskrisen, og vi klarer oss bra nå tross gjelds- og arbeidsløshetskrisen i verden. Mange peker på våre store inntekter fra olje- og gass og Pensjonsfondet, som grunnen til dette. La det være ingen tvil om at Pensjonsfondet er viktig og gir oss et handlingsrom som det er grunn til å misunne oss. Det satte oss i stand til å sette inn offensive mottiltak under finanskrisen i 2008/09. Samtidig er det viktig å understreke at det er ikke inntektene fra olje og gass alene vi lever av. Hadde vi alle sluttet å arbeide og levd på disse inntektene, ville vi klart oss i litt over ett år før Fondet var tomt. Det er hverandres arbeid vi lever av. Norges økonomiske vekst og velferdssamfunn kan vi takke en høy arbeidsdeltakelse. Vi har bygd ut barnehageplasser og foreldrepermisjon slik at både kvinner og menn deltar i arbeidslivet. Det er skapt over 250.000 nye arbeidsplasser de siste årene.

Vi har gjennomført en pensjonsreform som legger til rette for at flere jobber lenger. Og viktigst av alt – vi har holdt orden i egen økonomi og ikke brukt over evne i gode tider.

Men hvis markedene i Europa kollapser og veksten i økonomien stopper opp, vil norske arbeidsplasser spesielt i konkurranseutsatte næringer og industri være i fare og vi vil kunne få økende arbeidsløshet også her. Norge eksporterer 40% av det vi produserer til utlandet, over 70% går til EU-landene. Vi er avhengig av tilgang til markedet i EU for å få solgt våre varer. Det var også begrunnelsen for EØS-avtalen i sin tid. At ”Nei til EU” nå vil sette EØS-avtalen i spill, og avvise å hjelpe EU-landene, vitner om en navlebeskuelse som bare er trist.

Nettopp i en slik situasjon er det viktig at Norge er med og bidrar til å løse krisen. Den norske regjeringen har sagt at Norge er villige til å bidra med lån, slik vi gjorde overfor Island sammen med de andre nordiske landene under finanskrisen, og at vi også vil kunne bidra med høyere bidrag til IMF. Norge har også etter forespørsel stilt skattekspertise til rådighet for å hjelpe Hellas med en bedre organisering av skatteinnkrevingen. Vi vil bidra både fordi vi har økonomi til det, for å vise solidaritet med de berørte landene og fordi det gagner Norge og det europeiske fellesskapet vi er en del av. Det blir ikke fred og velstand i Nord- eller Vest-Europa uten fred og velstand i sør og øst, sa Barrosso i en tale forrige uke. Det bør også ”Nei til EU” se.

Av Irene Johansen, finanskomiteen