Når Fellesforbundet likevel ser så alvorlig på dette spørsmålet at de er villige til å ta en arbeidskonflikt på minstelønnsatsene, er det naturligvis også i egeninteresse. Vel vitende om at få norske bygningsarbeidere lønnes etter grunntariffene, har forbundet naturligvis erfart at egne lønns- og arbeidsforhold – og arbeidsplasser - lett undergraves av ”billigere” arbeidskraft fra EØS-land med et langt lavere kostnadsnivå enn Norge.

Derfor har vi i fellesskap beskyttet oss selv mot sosial dumping gjennom loven om allmenngjøring av tariffavtaler. Loven er på mange måter et resultat av situasjonen i byggfagene. Allmenngjøringsloven betyr i praksis at bygningsarbeidere fra Polen, de baltiske statene og andre land har krav på minstelønn ved arbeid i Norge og at arbeidsgivere som underbetaler sine arbeidstakere, bryter loven.

Det er naturligvis ikke tilfeldig at Fellesforbundet nå leder an i kampen mot sosial dumping. I løpet av de siste årene har vi dessverre sett flere eksempel på norske arbeidsgivere som verken betaler skatt eller følger norske miljø- og arbeidsbetingelser og som i jakten på egen fortjeneste, grovt utnytter arbeidskraft fra utlandet. Denne typen kriminell atferd har vist seg vanskelig å avdekke, av den enkle grunn at ”selskapene” – og dermed også arbeidsgiver -. rett og slett ”forsvinner” i kontrollmyndighetenes søkelys. Både arbeidsgivere, som har sett seg lei på å tape kontrakter til useriøse selskaper, og arbeidstakerorganisasjonene er klar over dette. De kan rapportere om fiktive arbeidsavtaler og timelister og mangelfull regnskapsførsel i selskaper som ”leier ut” utenlandske arbeidstakere. Av den grunn har vi fra 1. januar i år innført ”solidaransvar” som gjør hovedentreprenøren ansvarlig for underentreprenørenes lønnsbetingelser. Og vi har innført en ordning med egne identitetskort på byggeplassene. Økt innsyn i selskapenes lønns- og arbeidsbetingelser vil i seg selv virke preventivt og bidra til å hindre sosial dumping.

Mens streiken i byggfagene ennå pågikk, måtte Byggenæringens Landsforbund (BNL) begrunne sin motstand mot økte minstelønnsatser, altså Fellesforbundets streikegrunnlag. Leder Ketil Lyng mente da at kravene fra Fellesforbundet ville bidra til å presse små bedrifter ut av markedet. Dessuten ville økt minstelønn friste til økt bruk av svart arbeid, hevdet han. Det tjener Ketil Lyng til ære at han seinere har kommet til en annen erkjennelse og altså bidratt til å innfri Fellesforbundets krav.

Så er det heller ikke lavest mulige lønninger som hindrer svart arbeid. Så lenge vi her i landet betaler skatt, har et høyt avgiftsnivå, strenge arbeidsmiljøbetingelser og et høyt lønnsnivå, vil det alltid være arbeidsgivere som forsøker å unndra seg slike forpliktelser. Svaret er derfor økt kontrollinnsats og sanksjonsmuligheter, - både fra skattemyndighetenes, Økokrims og Arbeidstilsynets side.

Av stortingsrepresentant Steinar Gullvåg