Ingen har påstått at Høyre er et parti uten sosial samvittighet. Men Høyre er vel enig i at deres oppskrift for samfunnsutviklingen er forskjellig fra Arbeiderpartiets? Etter mitt skjønn er det ikke en forskjell som mellom natt og dag. Men over tid vil det gi viktige forskjeller på hvordan vårt velferdssamfunn fungerer for den enkelte. Hvis Høyre i tillegg skal regjere sammen med Fremskrittspartiet, vil det forsterke forskjellene på en måte jeg tror mange vil oppleve som som sterke.

Den viktigste forskjellen mellom den sosialdemokratiske samfunnsmodellen og høyresidens er synet på betydningen av å løse de viktigste velferdsoppgavene i fellesskap. Vi mener det gir størst trygghet å ha et felles ansvar for helsetjenester og eldreomsorg. Høyresiden mener private, kommersielle aktører bør få en større plass. De mener det vil gi valgfrihet. Derfor har de eksperimentert med privatisering i eldreomsorgen. Under Willoch-regjeringen ville de gi større rom for kommersielle sykehusaktører.

Vi mener det har vært en viktig verdi å ha en felles skole, også fordi skolen på den måten blir en sosial og kulturell møteplass. Dette er enda viktigere framover, fordi vi er blitt et flerskulturelt samfunn. Under Bondevik II-regjeringen åpnet Høyre for privatisering som kunne blitt ganske omfattende, om den ikke var blitt stoppet i tide.

Vi mener det er en styrke for et samfunn med små inntekstforskjeller, derfor ønsker vi sosial utjevning og et sterkt fellesskap. Derfor avlyste vi Bondevik-regjeringens planlagte skattelettelse, noe som har gitt oss 50 milliarder mer å bruke på velferdstjenester de siste tre årene. Høyresiden mener større inntektsforskjeller bidrar til dynamikk i arbeidslivet og vil fjerne formuesskatten. Det siste er først og fremst en gavepakke de rike.

Vi mener det er viktig med et velorganisert og godt arbeidsliv. Det forutsetter en høy grad av fagorganisering, og vilje til å slå ring om arbeidstagernes rettigheter. Fremskrittspartiet mener fagforeninger ikke bør ha noen plass i arbeidslivet, men at lønningene skal avtales mellom den enkelte og arbeidsgiveren. I Bondevik-regjeringen var Høyre med på forslag som svekket arbeidsmiljøloven og åpnet for mer midlertidig ansettelser. Dette ble heldigvis stoppet av vår regjering.

Valget i 2005 sto mellom to politiske verdisyn. Høyresiden ville fortsette Bondevik-regjeringens linje med å bruke milliarder til å redusere skattene, mens kommunene med ansvar for barnehage, skole og eldreomsorg fikk altfor lite. Arbeiderpartiet ville heller bruke disse milliardene til å styrke velferdstjenestene. Det har vi gjort.

I 2009 vil velgerne stå overfor det samme valget. Skal vi fortsette å bygge ut vår felles velferd, eller skal vi vende tilbake til en forsterket utgave av Bondevik-regjeringens politikk. Forsterket fordi Fremskrittspartiets innflytelse på politikken blir mye sterkere nå enn den gang. Fremskrittspartiets løsninger på de fleste områder er unorske.

Dreiningen bort fra den norske, sosialdemokratiske velferdsmodellen vil bli kraftigere om Høyre og FrP får muligheten etter 2009. For jeg går ut fra at Høyre og Frp ikke har tenkt å videreføre vår regjerings politikk om de kommer til i regjeringskontorene igjen etter 2009.