Samtidig skal kommunene bli bedre til å ivareta helseproblemer som de eldre naturlig utvikler på grunn av alderdom – slik at de slipper å bli innlagt på sykehus i så stor grad som i dag. Dette vil på sikt føre til at helsen til befolkningen blir bedre, og at flere eldre får det helse- og omsorgstilbudet de trenger i sine hjemkommuner.

Ifølge Statistisk Sentralbyrå har Norge i dag 600.000 innbyggere over 67 år. I 2060 har over 1,5 millioner passert 67 år! Dette er en formidabel økning som jeg er usikker på om vi har tatt innover oss. Det vi vet er at behovet for helsetjenester generelt, og sykehustjenester spesielt, øker betraktelig når vi har passert 70 år. SINTEF har beregnet at denne gruppen allerede om seks år har økt med hele 22.000 personer. Dersom vi skal opprettholde samme kvalitet og omfang på sykehustjenestene som i dag, betyr det at vi i løpet av en 20-års periode må øke sengekapasiteten med 5000 senger. Dette tilsvarer 50 prosent i forhold til dagens kapasitet.

Dersom vi lykkes med Samhandlingsreformen må vi kunne anta at behovet for sykehustjenester ikke vil øke i det omfanget som sykehusforskerne har beregnet. Men det vil fortsatt være et behov for en økning utover dagens nivå. I følge NRK Radio vil behovet for akuttinnleggelser på grunn av økningen i antall eldre øke med 30 prosent fram til år 2020. Det sier seg selv at behovet for akutt-tjenester ikke lar seg løse i kommunene. Personer som brekker lårhalsen, får hjerneslag eller hjerteinfarkt må inn på sykehus i akuttfasen – og risikoen for å få slike akutte lidelser øker med alderen.

Befolkningsutviklingen viser at vi trenger alle sykehusene vi har også i framtida. Og vi vet at mer og mer av de spesialiserte spesialisthelsetjenestene lokaliseres til universitetssykehusene, mens lokalsykehusene vil få en viktig rolle for å møte utfordringene med økningen av eldre. En fortsatt satsing på lokalsykehusene og kommunene vil derfor være et suksesskriterium dersom vi skal lykkes med Samhandlingsreformen.

Tove-Lise Torve, justiskomiteen