Den alvorlige situasjonen vi har opplevd i vinter, er et foreløpig klimaks på et stadig tilbakevendende problem med stabilitet og effektiv drift av norsk jernbane. Situasjonen må karakteriseres som særlig alvorlig fordi den berører menneskenes hverdag. Det handler om at folk skal til og fra jobb, mange oppdrag er blitt vanskeliggjort, barn som skal hentes i barnehagen har måttet vente. Stor usikkerhet og ineffektivitet i levering av varer og tjenester har representert og representerer en stor belastning for bedrifter og næringsliv. Dette vanskeliggjør også Stortingets uttalte mål om å overføre mer av godstransporten fra vei til bane.

Dette er en situasjon som ikke kaller på partipolitisk uenighet om hvem som har gjort mest når. Derfor har jeg bare en setning om dette: Med et visst lite unntak for Venstre er det ingen partier eller grupperinger i Stortinget som har foreslått større bevilgninger til fornyelse og vedlikehold av jernbanen enn den nåværende regjering. Jeg registrerer at Kristelig Folkeparti nå vil bevilge mer til vedlikehold, men det er nå og ikke i forbindelse med Nasjonal transportplan, som la grunnlaget for den jernbanepolitikken som nå føres, og ikke da vi behandlet årets budsjett for noen måneder siden – dette bare som en konstatering av fakta.

Jeg mener at Regjeringen og samferdselsministeren har erkjent tre forhold. Det ene er jernbanens betydning, dernest at disse vanskelighetene som vi nå har sett, ikke kan fortsette, men først og fremst at jernbanen gjennom mange tiår har fått for lite penger. Bevilgningen til jernbanen, både til vedlikehold og drift, har vært for liten, og derfor nå en tredobling av bevilgningene på fire år. Det er nå tatt en rekke initiativ for å rette opp utslagene av langvarig manglende jernbanesatsing, noe det er redegjort for fra samferdselsministerens side. Dette vil bedre problemene både på kort og lengre sikt.

Men den viktigste oppgaven nå er selvsagt å se framover og formulere mål i den aktuelle situasjonen. Det kreves rett og slett hardt arbeid i Jernbaneverket og NSBs organisasjon for å sikre at neste vinter og tiden framover blir langt bedre for passasjerer og godstransport, og at dette arbeidet er begynnelsen på en ny æra for norsk jernbane. Dersom det til tross for rekordbevilgninger er slik at ytterligere bevilgninger i år reelt kan bedre togtilbudet, føler jeg meg trygg på at Regjeringen vil vurdere dette framover, og eventuelt fremme forslag til Stortinget om slike bevilgninger. Men når dette er sagt, vil jeg samtidig konstatere at de bevilgningene som er gitt til investeringer, ikke er brukt opp, slik at det kan være grunn til å reise spørsmål om det er mer penger som på kort sikt er løsningen. Jeg er tydelig: Behovet for penger.

Behovet for penger er kjent og forstått slik det nå er sagt. Men NSB og Jernbaneverkets ledelse og administrasjon har også en del å svare for: Hvorfor tog innstilles fordi det ikke er personell nok eller fordi det ikke er tog nok klare til avgang. Når toget ikke kommer, hvorfor blir informasjon til publikum gitt, først lenge etter at toget skulle vært der. Er dette et uttrykk for en kultur som forsterker jernbanens problemer? Det er i alle fall ingen tvil om at dette forsterker folks manglende tillit til jernbanen.

Hvorfor dette skjer, må NSB og Jernbaneverkets ledelse kunne gi et godt svar på.

Eller: Det registreres at det er blitt bedre, men de respektive verker må øyeblikkelig og uten opphold slutte å skylde på hverandre når toget ikke kommer og passasjerene venter. Stortinget må kunne legge til grunn at det er et tett, fortrolig og effektivt samarbeid mellom ledelsen i Jernbaneverket og NSB.

Dagens organisering er vedtatt av Stortinget, men dette må ikke stå i veien for endringer, dersom det åpenbart kan gi de nødvendige resultater i tråd med vårt politiske mål. Men debatten om organisering er en avsporing, bokstavelig talt. En slik debatt løser ikke problemene på kort sikt.

Men et signal vil jeg gi: Løsningen ligger ikke i ytterligere oppsplitting og /eller utsalg. Det vil ikke løse de utfordringer vi her står overfor.

God kommunikasjon er en forutsetning for en god samfunnsutvikling. Med store og økende klimautslipp er det viktig å bidra til en kommunikasjon som tar hensyn til dette. Togets rolle i et samfunn i miljømessig balanse, er åpenbar.

Til slutt dette: Jernbanen har naturlig nok hatt betydelig pågang nå, som resultat av vulkanutbruddet på Island. For mange har togtilbudet vært til stor hjelp. Så langt jeg har kunnet registrere har NSB bidratt positivt i denne situasjonen. Det er bra, og det skal de ha honnør for.

Martin Kolberg, stortingsrepresentant