å har beskrevet barns drøm om noe mer enn jobbing og slit vakrere enn Alf Prøysen i ”Blåklokkevikua”. Teksten kan riktig nok ikke tolkes bokstavelig. Blåklokkene blomstret samtidig med høyonna, og en hel uke fri for husmannsbarn som da måtte jobbe for storbonden, var det neppe snakk om i Prøysens barndom. Men visa beskriver drømmen om noe mer. Barns mulighet til å oppleve, utforske og få tid til å være barn.

Som medlem av familiekomiteen på Stortinget jobber jeg hele tiden med utfordringene dagens norske barn og familier står overfor. De er mange og store. Men det er verdt å minne oss selv om hvilke muligheter dagens norske barn har til å være barn. Og ikke minst: At vi har et ansvar for at dette skal gjelde alle.

Konkret handler det om bistand rettet mot økonomisk utvikling, sikring av faglige rettigheter og av barns rett til skolegang og fritid. Oljefondets etiske retningslinjer må fortsatt brukes som pressmiddel mot selskaper som bryter konvensjoner mot barnearbeid.

I tillegg må den etiske bevisstheten ved offentlige innkjøp opp. I et innslag på NRK Dagsrevyen tirsdag denne uka kom det fram at bare ett av fire offentlige oppdrag gis med etiske krav vedrørende blant annet barnearbeid. Her har vi som politikere, sentralt og lokalt, en jobb å gjøre.

Du og jeg har også et ansvar for å bidra til at varene vi kjøper ikke er produsert under uverdige arbeidsforhold og med bruk av barn, om det gjelder sjokolade fra Elfenbenskysten eller mobiltelefoner med komponenter laget av mineraler fra gruver i Kongo. Produsentene må spørres og mases på. Slik kan verden gjøres bedre, og gi stadig flere barn muligheten til å leve ut drømmen beskrevet i ”Blåklokkevikua”: Drømmen om å leve – ikke bare overleve.

Arild Stokkan-Grande, familie- og kulturkomiteen