Vi er opptatt av å sikre at politiet får tilgang til lagrede trafikkdata (som ip-adresser, hvilke abonnenter som ringer til hvem m.v.) samtidig som at personvernet ivaretas. Innholdet i kommunikasjon skal ikke lagres. Politiet er tydelige på at de har behov for tilgang på trafikkdata for å kunne avdekke og etterforske alvorlig kriminalitet.

Ett eksempel på dette er den grove overgrepssaken i Bodø, der politiet bare kunne nå om lag halvparten av de antatte ofrene i saken, fordi ip-adressene var slettet. Vi har et særnorsk regelverk i Norge, innført av Datatilsynet, som kun tillater lagring av ip-adresser i tre uker. Dette har medført at politiet ikke har kunnet etterforske mange grove kriminalitetssaker, som overgrepsbilder av barn på internett. Sporene stopper rett og slett i Norge.

Trafikkdata lagres også i dag, men bestemmelsen om ip-adresser og den teknologiske utviklinga fører til at det er blitt stadig vanskeligere for politiet å benytte disse. I dag lagrer teleselskapene trafikkdata av kommersielle hensyn, som fakturering. Også i dag har politiet tilgang til trafikkdata, og disse dataene har vært avgjørende i oppklaringa av store straffesaker, som Nokas-, Baneheia- og Orderudsaken.

I følge en undersøkelse gjennomført av Kripos av 1450 positive påtaleavgjørelser, hadde innhentede trafikkdata stor betydning for etterforskningen av drap, legemsbeskadigelse med døden til følge, grove narkotikasaker, grove ran, voldtekt og seksuelle overgrep mot barn.

Samtidig har det vært avgjørende for Arbeiderpartiet å styrke personvernet, i forhold til dagens rettstilstand. Derfor foreslår vi strengere regler for politiets tilgang til trafikkdata. Tilgangen til trafikkdata underlegges domstolskontroll, og som hovedregel skal trafikkdata bare utleveres i saker der det er skjellig grunn til mistanke om en straffbar handling som kan medføre fengsel i fire år eller mer. Derfor vil jeg ta sterk avstand fra påstandene om dette fører til at vi får et overvåkningssamfunn.

Anne Marit Bjørnflaten, samferdselspolitisk talskvinne