Den nordiske modellen er viden beundret og har fremgangsrikt kombinert utvikling med likestilling. Dette har ført til høy legitimitet og en sterk folkelig oppslutning. Modellens kjerneverdier er like muligheter, sosial solidaritet og trygghet for alle.

Trygdesystemet er generelt og bygger på prinsippet om at mennesker skal sikres dersom de mister inntekten, og at skattefinansierete velferdstjenester skal fordeles etter behov og på like vilkår. Høy organisasjonsgrad og bredt samarbeid mellom partene i arbeidslivet har skapt stabilitet, ro og nødvendige strukturendringer på arbeidsmarkedet. Investeringer i omsorgstilbud for barn og eldre har gjort det mulig for kvinner å arbeide og ta seg inn på de politiske arenaene i en grad som mangler sidestykke i andre deler av verden. Modellen har tjent innbyggerne i de nordiske landene godt.

Men den nordiske modellen møter i dag og fremover nye utfordringer. Ytre og indre forandringer gjennom økt global konkurranse, den raske industrialiserte utviklingen i befolkningsmessige giganter som Kina og India, deler av Sør-Amerika og Øst-Europa, klimatrusselen, demografiske forandringer med en aldrende befolkning, finanskriser og en økende arbeidsledighet. Dette krever nye løsninger og ideer.

Å møte fremtiden ved å presse ned lønningene er et blindspor. En slik økonomisk politikk kan ikke skape den velstandsøkningen som kreves for å kombinere en sterk vekst sammen med ambisjonen om et likestilt velferdssamfunn i verdensklasse. Næringslivet i norden skal konkurrere med kunnskap og kompetanse.

Derfor kreves investeringer på forskning, et skjerpet utdanningssystem og at mange fler får mulighetene til livslang læring – ikke forverrede arbeidsvilkår. Det handler om å bygge videre på samspillet mellom politikk, partene i arbeidslivet og akademia for å fornye våre lands produktporteføljer, og fremskaffe varer og tjenester gjennom høyere kunnskap.

Vi vil bygge den nordiske modellen for fremtiden og initierer derfor et forskningsoppdrag. For første gang kommer nå samtlige nordiske land la  fri og uavhengig forskning grundig analysere, stressteste og gjennomføre konsekvensanalyser. Forskningen vil gi oss verdifull innsikt i hvordan innbyggerne ser på samfunnsutviklingen med de ytre og indre forandringene, og hvilke drømmer de har om sine barns fremtid.

Et sentralt spørsmål er hvordan politisk makt kan fornye verktøyene slik at de nye behovene som oppstår kan håndteres, samtidig som eldre velbrukte verktøy videreutvikles. Resultatene vil presenteres på SAMAKs kongress i 2014.

Likestilte samfunn som bygger på generelle velferdstiltak har vist seg å være et solid fundament for økonomisk vekst gjennom de mulighetene for utdanning og utvikling som skapes for alle. Under en rekke sosialdemokratiske regjeringer, sammen med fagforeninger har norden gått sin egen vei. Vårt håp er at prosjektet vil vise arbeiderbevegelsens alternative utviklingsveier. Ikke bare velferdshistorien og nåtiden er vår, men også fremtiden.

Jens Stoltenberg, statsminister i Norge, partileder Arbeiderpartiet
Roar Flåthen, leder LO Norge
Stefan Löfven, partileder Socialdemokraterna i Sverige
Wanja Lundby-Wedin, leder LO Sverige
Helle Thorning-Schmidt, partileder Socialdemokraterne i Danmark, statsminister
Harald Børsting, leder LO Danmark
Jutta Urpilainen, partileder Finlands sosialdemokratiske parti, visestatsminister
Lauri Lyly, leder SAK/FFC Finland
Jóhanna Sigurðardóttir, partileder Samfylkingin, Island, statsminister
Camilla Gunell, partileder Ålands sosialdemokrater