Mange av oss ønsker å levere inn brukt tøy når vi ikke lenger har behov for det. Dette har blitt svært mye vanskeligere enn det var for noen år siden. Årsaken er at Fretex (Frelsearmeen) og UFF som er de som samler inn brukte tekstiler, mistet mange steder å ha innsamlingsbokser og at de ikke får innvilget nye steder å sette boksene. Oslo kommune framstår som en motpart og ingen samarbeidspartner når det gjelder å sette opp flere innsamlingspunkter melder organisasjonene. For eksempel i Lillestrøm og Kristiansand har kommunen en helt annen holdning. Folk ønsker å være miljøvennlige, organisasjonene vil samle inn mer, men byrådet ”gidder” ikke å skjære igjennom slik at Fretex og UFF får sette opp flere returbokser. Derfor måtte bystyret fatte vedtak om at det skal bli fart i saken.

Alle er enige om at bysykkelordningen er svært vellykket. Det er bred politisk enighet om at det vil være bra om det ble satt opp flere stativer til bysyklene i byen, slik at det blir nok tilgjengelige sykler der folk trenger dem. Hver gang noen spør hvorfor skjer det ikke noe, er svaret fra byrådet det samme. Det er så vanskelig å få ulike kommunale etater til å samarbeide, derfor tar det år å få satt opp flere stativer. Det skal sies at det ble satt opp noen flere stativer i fjor, men dette tar alt for lag tid. Hvis byrådet for 5 år siden hadde bestemt seg for at dette skal vi få orden på, så hadde de innkalt alle aktuelle etater– og løst saken.

Bystyret vedtok i slutten av 2007 at Oslo bør få en ordning med gratis utendørs bredbånd i Oslo sentrum og i de større parkene. Nå har byrådet sagt at de ikke blir ferdig med utredningen av saken før til sommeren, dermed vil det ta ennå et år før folk kan få surfe gratis på internett mens de sitter i parken eller på Karl Johan. Selvsagt må dette utredes, men det virker merkelig at byrådet trenger mange år på å lage et forslag til en ordning som allerede finnes i for eksempel Trondheim.

For turister i Oslo er det vanskelig å finne fram. Ganske enkelt fordi det finnes svært få skilt som forteller om veien til ulike severdigheter og viktige bygninger. Der det finnes skilt er de utelukkende på norsk. I andre storbyer har jeg registrert at det står skilt i sentrum som peker i retning av viktige steder i byen. I Brussel kan du mange steder se i hvilken retning du skal gå for å komme til Grand Place eller Manneken Pis. I London står det skilt med avstand og retning til Madame Tussaud og Natural History Museum. Men på Karl Johan finnes det ikke et eneste skilt til Nationalmuseet, Slottet eller Operaen. Det ville derfor være ganske enkelt for byrådet å sørge for at Oslo ble en mer turistvennlig by. Hvis de ”gidder” så kan de sørge for at det blir satt opp flere skilt – også på engelsk.

I 2009 burde det vært en selvfølge at vi kildesorterte avfallet vårt. Slik er det i svært mange andre land og i mange kommuner. I min fødeby, Hønefoss, ble det innført kildesortering av organisk og annet avfall en gang på 80-tallet. I Oslo har man derimot ikke kommet lenger enn sortering av papir, samt returpunkter med glass/metallcontainere. Denne saken har vært oppe i Oslo bystyre uttallige ganger. Hver gang slår man fast at snart blir det kildesortering av husholdningsavfall i Oslo. Jeg skjønner at det finnes mange faglige og saklige argumenter for at det tar litt tid å innføre kildesortering av avfall i en stor by som Oslo, men må det ta 20 år? Hvis byrådet hadde villet gjennomføre kildesortering, så er jeg helt sikker på at man kunne vært i mål nå.

Sykkelstier er en klar mangelvare i Oslo. Ikke fordi det er motstand mot sykkelstier eller mangel på penger. Nei årsaken er at byrådet ikke har sørget for at sykkelplanene som er utarbeidet, blir fulgt opp med nødvendige reguleringer og konkret gjennomføring. Hadde byrådet ment at sykkelstier var viktig så hadde de sørget for at Oslo hadde hatt et langt bedre sykkelveinett.

Min påstand er at Oslo kommune ikke får orden på mange ting fordi byrådet ikke gidder eller vil styre byen. Erling Lae og hans mannskap gir ikke uttrykk for hvor de vil, men venter og ser hva som skjer. I en så stor organisasjon som Oslo kommunen finnes det selvsagt mange ulike faglige interesser og mange sterke etater. Uten klare føringer fra byens øverste ledelse, kan det derfor gå lang tid før ting blir gjennomført. I noen tilfeller fører manglede interesse eller vilje til å følge opp vedtak fra byrådets side, til store økonomiske tap for kommunen.

De synligste eksemplene på dette er det nye billettsystemet til Sporveien (Flexus) og IKT- prosjektet. Nytt billettsystem i Sporveien er en lang historie, som er preget av forsinkelser, uttallige utredninger, budsjettoverskridelser, mangel på kontroll og dårlig styring. IKT- prosjektet ble satt i gang for å bedre kommunens IKT-satsing og skulle i følge byrådet gi en årlig besparelse på 50 millioner kroner. Hittil har denne omorganiseringen kostet kommunen godt over 350 millioner kroner, og de positive resultatene lar vente på seg. Felles for begge sakene er at byrådet har hatt alt for dårlig kontroll og oppfølging. De har kostet mange skattekroner.

Trond Jensrud
Arbeiderpartiet,
nestleder i finanskomiteen,
Oslo bystyre