Norge har gjennom historien hatt et langvarig folk-til-folk-samarbeid i nord. Min påstand er at menneskene i regionen har vært nært sammenknyttet på grunn av en gjensidig handelsavhengighet. Denne handelen har forankret samarbeidet godt i regionens befolkning, og det ga befolkningen tett styring i utviklingen av samarbeidet.

Men dette har endret seg. Handelsmonopol på russisk korn og norsk fisk, styrt av hanseatene fra Bergen, og geopolitiske endringer, som den kalde krigen, har gjennom historien ført til en mer statlig styrt utvikling. Denne utviklingen har vi nå stabilitet i regionen til å endre.

Barentssamarbeidet, Nordisk ministerråd og Arktisk råd bør for framtiden skape et større rom for et bedre forankret samarbeid mellom lokalbefolkningene i nordområdene.

Grenseboerbeviset er et eksempel på et politisk tiltak som skaper lokal forankring, gjennom nye handelsmuligheter for lokalbefolkningen. Grenseboerbeviset gir befolkningen i regionen mulighet til selv å definere sin egen rolle i dette samarbeidet, i tillegg til at man også ruster opp infrastrukturen for å lette transporten og passeringen av grensen ved Storskog i Pasvik.

Regjeringen har i så måte levert i stort monn i samarbeidet med Nordvest-Russland, og har også gjennom politiske tiltak i denne regionen evnet å forankre politikken lokalt.

Jeg savner likevel denne type klare politiske tiltak opp mot Finland og de øvrige nordiske landene i nord. Handelssamarbeidet mellom Lappland i Finland og Norrbotten i Sverige har etter mitt syn ennå et stort og uutnyttet potensial. Et utvidet samarbeid om transport av malm til våre isfrie havner, turisme, reiseliv og energi venter ennå på tiltak for realisering.

I stort handler dette om å innrette dialogen mot hvordan man kan fjerne grensehindringer, bygge egnet infrastruktur og skape nye muligheter for folk-til-folk-samarbeid. Vi har de politiske arenaene, nå er det på tide å bli utålmodig.

Mitt innspill til utenriksminister Jonas Gahr Støre er at konkrete tiltak nå bør rettes mot de nordiske landene, og at man gjennom konkrete tiltak fjerner grensehindringene og skaper nye arenaer for handel og kultursamarbeid.

Av Willy Pedersen, stortingsrepresentant