Fangst av sel og hval er tradisjonsrike næringer i norske havområder. Et ansvarlig uttak av sjøpattedyr kan også ha gunstige virkninger for den totale utnyttingen av andre marine ressurser. Samtidig er sjøpattedyrene ikoner med store symbolverdier for natur- og dyrevern. Det er derfor svært viktig at Norge har en ballansert forvaltning av disse artene, og at forvaltningen er tuftet på solid vitenskapelig vitenskaplig grunnlag, faglig råd og bredest mulig internasjonal aksept.

Myndighetene ønsker å dempe eventuelle konflikter mellom kystsel og fiskeriene ved å stimulere til økt jakt for å regulere bestanden, samtidig som man ønsker å bevare livskraftige kystselbestander innenfor selenes naturlige utbredelsesområder. Det er behov for økt kunnskap om konflikter mellom kystsel og fiskeriene, herunder kystselens rolle i økosystemet langs kysten.

Kystselen vekker sterke negative reaksjoner mange steder i Norge. Lokalt kan kystselen oppleves som et problem og ei plage med konsekvenser for livskvalitet og yrkesutøving.

Skadene som kystselen gjør for fiskeriene kan grupperest i tre kategorier:

Skader på redskaper, selens konsum av kommersielle fiskeslag og spredning av parasitten kveis til fisk.

Det blir med jevne mellomrom hevda at det er mer sel langs kysten enn det forskerne kan påvise. I 1987 hadde vi en invasjon av grønlandssel langs kysten av Finnmark.

Jeg er glad for at det i meldingen blir påpekt at det ved en eventuell fremtidig selinvasjon vil regjeringen sette av midler for å avgrense skadene og innvirkningene på nærings-virksomhet langs kysten.

I tillegg blir fiskeri- og havbruksnæringen oppfordra til samarbeid med forskerne om å konkretisere skader kystselen påfører fiskeri- og havbruksnæringen og om metoder for å måle omfanget og utbredelsen av disse skadene.

Det er selvsagt en styrke at det er tverrpolitisk tilslutning til den sjøpattedyrspolitikken som regjeringen fører. Denne stortingsmeldingen er det mange i næringen som har ventet på.

Regjeringens arbeid med sjøpattedyrspolitikk hviler i hovedsak på to pilarer:

Den ene er å drive seriøst vitenskapelig arbeid og den andre er å følge folkeretten.

Norge følger de folkerettslige pliktene sine til internasjonalt samarbeid om forskning og forvaltning av hval og sel. Regjeringens overordnede mål er at det skal høstes bærekraftig av alle de marine ressursene, medregna også selbestander i god stand.

Norsk selfangst er underlagt et strengt og detaljert regelverk som omfatter fangstsesonger, kvoter, avlivningsmetoder, opplæring og trening av selfangere, godkjenning av fartøyer og kontroll.

Hvert år må fangstfolkene gjennomgå kurs og skyteprøver før de drar på fangst. Alle skuter har inspektører om bord. Inspektørene er veterinærer eller tilsvarende og rapporterer direkte til fiskerimyndighetene. Sånn skal det også være for fremtiden.

Å drive med selfangst blir man ikke rik av. Den økonomiske støtten fra staten har tatt sikte på å legge til rette for ei lønnsom næring ved å gi støtte til produktutvikling, viderefordeling og fangsteffektiviserende tiltak. Resultatene fra norsk selfangst de siste fem årene viser at næringen fremdeles er ulønnsom og avhengig av offentlig støtte.

Markedssituasjonen for hval og selprodukter er utfordrende. Men det må også sies at etterspørselen etter slike produkter er begrenset. Når det gjelder hvalkjøtt, er Norge og Japan det eneste markedet av betydning. Når det gjelder produkter av sel, da spesielt selskinn og selolje, har markede for slike produkter allerede blitt rammet av EUs importforbud mot selprodukter med fallende etterspørsel og prisfall på skinn. Når det gjelder skinn og oljer, orienterer næringen seg nå mot Asia, for å lete etter nye markeder.

Regjeringen vil styrke og videreutvikle fangstnæringen for å bidra til å sikre lønnsom næringsvirksomhet på en bærekraftig måte. Dette har mye å si for distriktene. Å ta vare på fangstkulturen langs norskekysten er også et viktig element i denne politikken. Lykkes det å få en bedre lønnsomhet i fangstnæringen, vil det ha ringvirkninger i de kyst-samfunnene der fangstnæringen er etablert.

Stortingsrepresentant Lillian Hansen, Ap – næringskomiteen