Mange blir tatt godt i mot, men dessverre blir mange også grovt utnyttet. Her har fagbevegelsen spilt en viktig rolle for å legge til rette for at også utenlandsk arbeidskraft skal integreres i et seriøst arbeidsliv. Erfaringene har vist at de dårlige forholdene i stor grad har vært innenfor bygg- og anleggssektoren. Derfor har regjeringen levert flere tiltak for å forbedre aktuelt regelverk og tilsyn.

Trygghet i arbeidslivet, arbeidsforhold og maktbalansen i arbeidslivet er viktig for Arbeiderpartiet. Det er derfor vi er Arbeiderpartiet. Vi har vist dette gjennom å stoppe høyresidens oppsmuldring av arbeidstakeres rettigheter. I valgkampen var jeg på NHOs småting i Trondheim. Der stod Høyres byråd i Bergen, Monika Mæland, og sa ”Vi i Høyre er for alt LO er imot”.

Og hun har langt på vei rett. Med Høyre vil mange arbeidstakere trolig få svakere stillingsvern, lengre arbeidsdager, mindre overtidsbetaling, flere midlertidige ansettelser og oppleve en nedleggelse av kampen mot sosial dumping. Det gir grobunn for et A- og B-lag i norsk arbeidsliv. En slik arbeidspolitikk tilhører fortiden, en tid da Norge var et fattig land. For våre eksportrettede næringer, er det viktigste å holde stabilitet i økonomien. Med Fremskrittspartiets økonomiske politikk, der økt pengebruk til alle gode formål skal hentes fra oljefondet, vil det i seg selv gi tusenvis av industriarbeidere økt usikkerhet gjennom styrket kronekurs og dyrere varer å selge.

Mens vår regjering har ført en ansvarlig økonomisk politikk, og lagt stein på stein av bedre rammevilkår overfor industrien. Jens Stoltenberg og Trond Giske har nå levert et næringsløfte for oss i vest. Dette gjennom en god dialog med næringslivet.

For kort tid tilbake besøkte jeg en bedrift i Nesset. Dagen før besøket hadde daglig leder fått beskjed om at et av deres oppdrag hadde gitt dårlig inntjening. Så om natta våknet han av at senga var dyvåt av svette. Alt ansvaret rundt det som stod på spill, stresset han noe voldsomt. Han beskrev mange av de daglige oppgavene. Blant annet tar det tid og krefter å loggføre alt som skal dokumenteres inn til offentligheten, sa han. Statistisk sentralbyrå, hadde han omdøpt til ”sadistisk sentralbyrå”, og ba om at flere opplysninger også framover må kunne samordnes. 

Det var derfor hyggelig å kunne si at regjeringen nå har satt konkrete måltall for forenklingsarbeidet. Mer systematisk satsing og samordning skal på plass, i samarbeid med næringslivet selv. 10 mrd totalt skal spares, innen 2015.

Else-May Botten, næringskomiteen