I debatten om velferdssamfunnet er høyresidas retorikk utfordringen: de uføre/trygdede sitter i den røde godstolen og spiser av de velføddes fat. Det svekker oppslutningen om velferdsstaten og fellesskapsløsninger. Fester det seg en forståelse av at mange uføre snyter fellesskapet, tenker flere at:" det gidder ikke jeg å betale for!" Dette er høyresidas store politiske budskap.
Da er det forståelig at ett svar på utfordringene blir skattelette, slik at jeg selv kan bestemme når og hvor jeg vil ha velferd/skolegang/hjelp. Da trenger jeg ikke tenke mer på de andre, men kan konsentrere meg om meg selv. At det samfunnsøkonomisk blir dyrere spiller ingen rolle.
På rekke og rad står høyresidas politikere fram og kritiserer ineffektivitet i offentlig sektor. Fremskrittspartiet foreslår sine kjente løsninger: noen må ut av rekka gå, denne gang innvandrere. Høyre snakker om forsørgerstat og utenforskap. Begge konstruerer skille mellom de som er ”gode” og de som snylter. Høyresida har få andre forslag til løsninger, enn de tiltak som regjeringen faktisk arbeider med: mer fleksible ordninger, holde sysselsettingsnivået oppe og bruke pengene fornuftige. I tillegg mener de at skattelette vil virke. Hvem vil dra nytte av det? Ikke de uføre, minstepensjonister, rusavhengige eller personer med psykisk sykdom som umuliggjør arbeidsinntekt. Vil bedriftene bli mer kreative mht. å ansette innvandrere, funksjonshemmede eller psykisk syke, fordi de får skattelette?
Regjeringa gjør mye riktig i dag, med innholdsreformene i NAV, samhandlingsreform i helse/omsorgtjenesten, pensjons- og uførepensjonsordningene, sysselsettingstiltakene og tilgjengelighetsloven, blant annet. Hittil har vi lykkes. Norge har den største sysselsettingsgraden i OECD og er det mest produktive land i verden! Offentlig sektor og privat næringsliv er omstillingsvillige og har gått foran og vist vei.

Takket være det gode trepartssamarbeidet er store reformer på plass, muligheter for mer heltid til deltidsarbeidende kvinner, trygghet for et anstendig arbeidsliv, uten sultelønn og sosial dumping er felles oppgaver. De siste 10 år er antall sysselsatte økt med 300 000. De siste 20 år, har det, for hver offentlig ansettelse, vært to i privat sektor. Vår viktigste ressurs er hver enkelt av oss, ikke pensjonsfondet. Deler vi fondet på hver av oss, blir det 700 000 pr person, har NHO regnet ut. En sykehjemsplass koster 2 millioner å bygge, 800 000 kroner hvert år å drifte. Derfor er arbeid landets gull. Velferdsstaten Norge er bærekraftig, den rød-grønne regjeringa vil fortsette å skape fornyelse og reformer som er bærekraftige.