Det er skjerpede krav som gjør at vi er blitt flinkere å utnytte avfallet. Likevel er ikke problemene løst. Jeg mener vi bør sette oss mål om å komme mye nærmere det en kan kalle et kretsløpsbasert samfunn. I et slikt samfunn bør det vi tidligere så på som verdiløst være verdifullt. I fremtidens energi og miljøpolitikk bør det egentlig ikke finnes noe vi kaller søppel.

I 2007 passerte mengden husholdningsavfall i Norge to millioner tonn eller 429 kilo per innbygger, ifølge Statistisk sentralbyrå. Det betyr at eneste dag kaster vi i gjennomsnitt nesten 1,2 kilo. Det er store mengder. For ti år siden var det mest vanlig å deponere alt dette. De siste årene har heldigvis mengden som deponeres gått jevnt nedover, mens mengden som gjenvinnes har økt tilsvarende. I 2008 ble faktisk 71 prosent av avfallet gjenvunnet. Det er bra, fordi når avfall gjenvinnes så utnyttes ressursene i avfallet. Det kan være enten gjennom materialgjenvinning, kompostering, biogass, eller rett og slett forbrenning som kan skape varme i husene våre.

Både deponering og forbrenning av avfall kan gi miljøproblemer. Det er derfor vi har satt strenge regler for hva som kan deponeres. Fra 2009 ble det faktisk forbudt å deponere biologisk nedbrytbart avfall. Dette betyr at vi ikke lengre kaster papir, trevirke og tekstiler i søppelhaugen der det ikke kommer til noe nytte. Dette er viktige tiltak for at samfunnet skal bli mer kretsløpsbasert. Forbudet vil også føre til mindre utslipp av klimagasser.

Når det gjelder forbrenning har faktisk regjeringen nylig bestemt å avvikle forbrenningsavgifta. Grunnen til avviklinga er at det vil betre konkurransesituasjonen til den norske avfallsbransjen. Vi har sett en utvikling der mer og mer søppel blir kjørt lange veier til Sverige på grunn av at det er billig å brenne der. Det er heller ikke god miljøpolitikk når norsk søppel kan bidra til å lage norsk fjernvarme. Uten avgift vil det være enklere for bransjen å konkurrere med svenskene, og det er bra. Men selv om vi avvikler avgiften skal forbrenning fremdeles reguleres gjennom strenge konsesjonskrav. Det er viktig, for forbrenning har også en miljøkostnad i form av utslipp.

Et område vi har kommet langt på er gjenvinning av emballasje. Nordmenn er desidert i verdenstoppen når det gjelder kildesortering. 92 prosent av all emballasje gjenvinnes. Men fremdeles mener jeg det er for mye unyttig plast og papir på varer jeg kjøper i butikken. En måte å få slutt på dette på er å si tydelig i fra i butikken, ja enkelte går faktisk så langt at de legger igjen unødvendig emballasje. Med andre ord: Vi har fått et mye mer bevisst forhold til avfall i Norge, men vi har fortsatt en vei å gå. Dette ser jeg frem mot å jobbe videre med i Energi og Miljøkomiteen på Stortinget.

Torstein Rudihagen, stortingsrepresentant, energi- og miljøkomiteen