Det er ikke tvil om at stortingsperioden kan bli utfordrende fordi vi har fått en annen økonomisk situasjon i landet knyttet til finanskrisen, men Arbeiderpartiet vil gjøre sitt beste for å forbedre, forsterke og fornye, slik at de offentlige velferdsordningene står rustet til å møte framtidens behov og utfordringer.

Arbeid til alle er fremdeles vår prioritet nummer en. Sjøl kan jeg ikke tenke meg andre oppgaver som er viktigere enn å sørge for at flest mulig har en jobb å gå til. Selv om arbeidsledigheten i Norge er lavere enn i våre naboland, har ikke Arbeiderpartiet tenkt å sitte stille og se på at ledigheten øker i 2010. Derfor bruker vi mer enn forutsatt av oljepengene i år. Vi har holdt igjen i gode tider, og nå kan vi bruke mer for å møte økende arbeidsledighet og lavere vekst. Jeg er stolt over at vi hittil har kommet oss gjennom finanskrisen med Europas laveste arbeidsledighet. Tallene viser at ledigheten har holdt seg stabil de siste månedene, men dette kan vi ikke hvile på; Arbeid til alle er jobb nr 1.

For å unngå varig utstøting fra arbeidslivet og tap av kompetanse for dem som er berørt – er det viktig at vi tar vare på arbeidskraften i krisetider – noe som har vært hovedoppgaven for oss etter at finanskrisen kom. For det er et faktum at dersom man kan hindre at arbeidstakere må over på trygd og stønad, desto lavere blir de offentlige utgiftene. For meg er det imidlertid viktig at deltakelse i arbeidslivet gir økt velferd – både når det gjelder inntekt og sosial utfoldelse for den enkelte. For fakta er at dersom alle sluttet å arbeide, og bare levde av Pensjonsfondet, ville hele formuen vært borte på litt over ett år.

Statsministeren la i sin nyttårstale vekt på arbeidslinjen, og inviterte til et bredt rådslag om inkluderende arbeidsliv og verdiskaping, og ba oss alle om å komme med forslag til forbedringer. For som han understreket; Det er hverandres arbeid og kunnskap vi skal leve av i framtiden. Derfor vil regjeringen ha en bred samfunnsdebatt/rådslag om hvordan vi i fellesskap kan utvikle et framtidsrettet næringsliv og gjøre det enklere å starte opp med nye virksomheter, hvordan vi skal utvikle den kunnskapen og teknologien vi trenger, hvordan vi kan unngå at ungdom dropper ut av skolen, hvordan vi kan redusere sykefraværet og utstøting fra arbeidslivet osv.

Jeg mener som jeg alltid har gjort at noe av det beste ved vårt velferdssystem er ordningen med full lønn under sykdom. Ingen arbeidstakere skal frykte for å bli syke. Ingen skal føle skam for å ta i mot sykelønn eller trygd. Dette er rettigheter som fagbevegelsen og Arbeiderpartiet har kjempet fram, og er rettigheter vi skal verne om. Samtidig må vi gjøre alt vi kan for at færrest mulig skal trenge å bruke ordningene. Derfor går vi inn for at eldre personer skal kunne kombinere arbeid og pensjon, og at uføre som har et ønske om å bidra i arbeidslivet bør få muligheten til det.

Verdiskaping

Norge har enorme konkurransefortrinn innenfor energisektoren. Vi er rike på naturressurser, og vi er dyktige til å forvalte ressursene slik at det kan skapes arbeidsplasser og velferd gjennom dem. Det har vi bevist med utvinning av olje og gass i over førti år. Nå står vi i startgropa også når det gjelder fornybar energi.

For det er ikke tvil om at vi trenger alle arbeidsplassene som kan skapes innen energisektoren. Vi trenger industriell utvikling. Det kan vi best få til ved å se helheten i denne sektoren, og få til en samhandling mellom de forskjellige aktørene på tvers av bransjer. Sammen må vi sørge for størst mulige ringvirkninger innen energisektoren. I denne sammenheng er landbasert vindkraft som er kommet lengst. Vindkraft er ypperlig å kombinere med vannkraft – en industri som har skapt store verdier gjennom hundre år. Med vindkraft og vannkraft på land kan vi også gjøre oljeaktiviteten langs kysten vår mer bærekraftig gjennom elektrifisering – ikke minst i Norskehavet og Barentshavet – hvor det er ny aktivitet. Ved å se disse områdene for energiutvinning samlet, har vi større sjanse for å øke ringvirkningene utover det den enkelte bedrift skaper for seg sjøl. En slik samhandling bør også inkludere synliggjøring av mulighetene for infrastruktur som leverandørindustrien har behov for.

For meg er det viktig å understreke at det her ikke er snakk om enten olje eller gass – eller fornybar energi. Det er snakk om både-og fordi vi trenger arbeidsplasser, og ikke minst fordi vi trenger kompetansearbeidsplasser. Og da må vi styrke de naturbaserte og teknologiske konkurransefortrinnene vi har i petroleumssektoren, og samtidig bygge nye innenfor fornybar energi.

De grå utsiktene for norsk industri i år er et varsel om hvordan framtiden ser ut. Hvis den norske oljevirksomheten går mot slutten, får det betydelige ringvirkninger i forhold til oljeindustrien. Prisen for å holde havområder stengt for utvinning betyr færre arbeidsoppdrag for norske bedrifter. Denne problemstillingen bør være åpenbar for alle som deltar i debatten om oljevirksomhet i Nord-Norge. Det er ikke gratis å stenge havområdene i nord for petroleumsvirksomhet. Om gevinsten ved å åpne områdene for utvinning står i forhold til risikoen, er en debatt som må tas ut fra faglige utredninger, og ikke minst ut fra den kommende Forvaltningsplanen. Men la oss først få en skikkelig gjennomgang av problematikken slik at vi gjør de riktige tingene som vi hittil alltid har gjort, og slik at vi fortsatt kan ha en god sameksistens mellom fisk, petroleumsvirksomhet og reiseliv.

Stortingsrepresentant Tor-Arne Strøm