Arbeiderpartiet

Navigasjonssti

Arbeidslinja er nøkkelen til økt velferd

Arbeidslinja er nøkkelen til økt velferd

For Arbeiderpartiet er sysselsettingspolitikken overordnet andre politikkområder. Derfor er det ikke tilfeldig at Norge i dag, som på slutten av 70-tallet, er ”en øy i et hav av arbeidsledighet”, for å bruke daværende statsminister Odvar Nordlis ord. Men selv om vi har Europas laveste arbeidsledighet, er det fortsatt et stykke fram til målet om ”arbeid til alle”. I tillegg til de arbeidsledige, har mange av dem som av ulike grunner er henvist til å leve på offentlige budsjetter, et sterkt ønske om arbeid og inntekt. Men da må vi også skape et arbeidsliv som er i stand til å ta imot og gjøre seg nytte av alle dem som i utgangspunktet stiller svakere enn andre i konkurransen om en arbeidsplass, skriver stortingsrepresentant Steinar Gullvåg.

Derfor er vi i gang med en uførereform som skal gjøre det enklere å pendle mellom trygd og arbeid. Derfor står vi på terskelen til en bærekraftig pensjonsreform som oppmuntrer eldre arbeidstakere til å stå i arbeid lenger - fordi arbeid og verdiskapning er nøkkelen til framtidig velferd. Jeg legger ikke skjul på at dette er krevende. - ikke bare fordi vi alle må yte mer for samme pensjon, men fordi en uhellig allianse mellom ytterste høyre og ytterste venstre i den politiske periferien, søker å innbille folk at vi kan fortsette som før, mens vi stadig blir flere pensjonister med gode pensjoner som skal betales av færre yrkesaktive.

 

Selvsagt er det en betryggelse å vite at alle andre partier enn Fremskrittspartiet står ved pensjonsforliket og dermed sikrer pensjonsreformens politiske bærekraft. Likevel er mange urolige for framtidige pensjoner – også fordi pensjonssystemet er svært komplisert og at det er vanskelig, inntil det umulige, å finne fram til grunnlaget for egne pensjonsvalg. Og det faktum at vi i noen år framover skal operere med gammelt og nytt pensjonssystem med innfløkte samordningsregler, gjør det ikke enklere. Desto viktigere er det naturligvis å holde fast på målet om at det etter hvert kan gjøres enklere. For vi er ikke ferdige, selv om pensjonsreformen fases inn fra nyttår.

 

Sett fra Akersgata, eller fra Løvebakken for den saks skyld, kan verden se litt annerledes ut en den virkelig er. Derfor kan det være grunn til å minne om at Norge faktisk er et av verdens beste land å leve i. Vi har overlevd finans- og gjeldskrisen uten synderlige mén – med velstanden i behold! Aldri har vi hatt det bedre. Arbeidsledigheten er under 3 prosent. Vi holder orden i økonomien. Vi har lav prisstigning, stabil valutakurs og lavt rentenivå.

 

Likevel; mye er ugjort. Mer enn noen gang er vi derfor avhengig av en vel fungerende arbeids og velferdsetat. NAV har vært igjennom en krevende innkjøringsperiode. Det sies at det tar 7 år godt og vel, før en ny organisasjon setter seg etter en så omfattende omstilling. Og den nye organisasjonen har hatt problemer med det meste. Men mye går etter hvert meget bedre - og mange, har store forventninger til etatens nye ledelse.

 

NAV er myndighetenes viktigste redskap i velferdspolitikken, med den understrekning, at NAV aldri kan leve sitt eget liv, fristilt fra politikken og politiske prioriteringer. Når Stortinget eksempelvis sier at nedgangen i antall tiltaksplasser ikke skal ramme dem som trenger varig tilrettelagte arbeidsplasser, venter vi at NAV innretter seg etter det. Eller når vi sier at eventuelle innsparinger ikke skal ramme førstelinjen i etaten, altså de som møter publikum på NAV-kontorene ute i kommunene.

Av stortingsrepresentant Steinar Gullvåg

Publisert 13.12.2010