Dette sier oss mye – for ikke å si alt – om ansvaret for å holde orden i økonomien, for det handler om mennesker og generasjoners mulighet til å ha tro på framtiden. Jeg blir skremt av Fremskrittspartiet dersom det er riktig det som sto i avisen i går, at de mener at det nå ikke er behov for å stramme inn.

For situasjonen i store deler av Europa er resultatet av politikk. Norges gode utgangspunkt for å håndtere uro i internasjonal økonomi er også resultatet av politikk – sosialdemokratisk politikk. Jeg vil takke tidligere framsynte politikere som gjorde kloke valg, og som demmet opp for høyrepolitikk. Vi har sikret at fellesskapets ressurser forvaltes av fellesskapet. Det kunne ha vært annerledes.

Vi har sikret at Norge i dag har Europas laveste arbeidsledighet. Vi har sikret at vi ligger på europatoppen i kvinnelig sysselsettingsgrad, og vi har håndtert virkningene av finanskrisen effektivt og klokt, takket være at vi har en flertallsregjering som har arbeid til alle som jobb nr. 1, og som kan handle raskt med flertall bak seg i parlamentet. Tenk bare på hvor lammende det er for politikken og for folks tillit at Obama ikke har flertall i Kongressen.

Men jeg vil også takke for at rikdommen er forvaltet på en så klok måte. Hvor mange ganger har vi ikke måttet stå imot det vedvarende kjøret om mer bruk av pensjonsfondet fra Fremskrittspartiet? Deres politikk ville både ødelegge grunnlaget for den rikdommen vi har, og pulverisere de oppsparte midlene. Norske familier, lokalsamfunn og bedrifter kan være ufattelig glade for at Fremskrittspartiet ikke har sluppet til med denne kortsiktige politikken.

Tiden har løpt fra høyrepolitikkens løsninger. Som Aftenpostens økonomiredaktør, Ola Storeng, skrev :«Skattelettelser er foreldet tankegods».

Jeg er selvsagt helt enig. Fortsatt ser vi noen krampetrekninger, men folk flest har avslørt det jeg vil kalle høyrelogikken, nemlig den at rike folk jobber mer dersom de får mer penger, mens fattige folk jobber mer dersom de får mindre penger.

Høyresidens mål er et samfunn med større forskjeller. Det de ser bort fra, er at forskningen viser at lykken minker når ulikheter i et samfunn øker. I samfunn med stor ulikhet er det større helseproblemer, mer sosiale problemer, mer kriminalitet – i det hele tatt et mer dysfunksjonelt samfunn. Selv dødeligheten er større i samfunn med stor ulikhet. Det handler om kvaliteten i de mellommenneskelige forhold. I samfunn med små forskjeller er tilliten større og fellesskapet sterkere, folkehelsen er bedre, og kriminaliteten er lavere.

Kvaliteten på et samfunn er kort og godt bedre der materiell velstand er likt fordelt. Et slikt samfunn er også vårt fremste bolverk mot ekstreme holdninger av noe slag. I takknemlighet og ærbødighet over hva tidligere generasjoner har gjennomført, er vi rede til å vie vårt liv til å kjempe for at alle skal være like mye verdt, at alle selv skal kunne velge sitt liv, og at alle barn skal slippe å møte en verden som den greske ungdommer lever i.

Arild Stokkan-Grande, familie- og kulturkomiteen